Overgangen til det nye året skulle behørig markeres med julens ultimate høydepunkt hva mat angår - altså kalkun - og med tradisjonell oppskyting av en rakett. Det er nemlig lurt å ha bare en rakett, for da rekker man å se på alle de andre rakettene som sendes opp!
Det ble imidlertid tidlig klart at dette kom til å bli en strabasiøs ferd mot "raktettplassen". Tidlig på ettermiddagen hadde det kommet uante mengder snø, noe som kunne bekreftes både av han som brøytet (og brøytet og brøytet...) og han som kjørte seg ned med snøscooter da han prøvde å kjøre opp sk
iløypa.
iløypa. Undertegnede lar seg ikke stoppe (man er da løsningsorientert!), og tok med en spade og la i vei. Meter for meter ble det måket en fin sti, og etter en og en halv time var det helt framkommelig opp på utsiktsplassen ( og måkeren var utslitt!).
Hadde det bare sluttet å snø på dette tidspunktet, hadde alt vært såre enkelt. Men den gang ei... Snøen lavet ned som den aldri har lavet, det snødde oppover, bortover, nedover, rundt og over det som tidligere var både brøytet og spadd. Snø. Mer snø. Enda mer snø. En måling fire timer senere slo fast at det fra måkingen og til det tidspunktet hadde kommet 25 nye centimeter (!) med snø. Og jammen begynte det så smått og blåse også. Oi da... stien min!
Da klokka nærmet seg midnatt, var det bare å kle seg som om man skulle på overlevelsestur og legge av gårde med hodelykt og raketten i hendene. Det som en gang hadde vært en sti, var nå bare noen litt utydelige konturer i snøen. Førstemann måtte pent brøyte vei for de som kom bak.
Noen i følget (ikke av de lengste, men dog) hadde faktisk snø helt opp til magen! Men fram kom man til slutt, og etter å skjelvende ha fått fram lunta, tent på og spurtet for livet (undertegnede er jo langt over middels livredd slike drapsmaskiner!) - så ble det nyttårssmell denne gangen også!GODT NYTT ÅR!
Sjansene for at 2011 skal bli et bedre år enn 2010 er såpass store, at man drister seg til å håpe på et skikkelig bra år ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar