Tannterror

Så har den kommet igjen. Selv om man vet at den kommer, prøver man å fortrenge at det skal skje. Nei, vi snakker ikke om NRK-lisensen. Selv om den også rager høyt på listen over "ting man ikke ønsker å få i posten - og langt mindre ønsker å bruke penger på". Det kunne også vært strømregningen som kom i januar, som hele Norges befolkning har snakket om, grudd seg til, argumentert i mot og forberedt lommebøker og bankforbindelser på.

Nei, det er mye verre enn som så...

Tannlegeinnkallingen.

Akkurat da forkjølelsen var i ferd med å slippe taket, regnet tok en ørliten pause fra de siste dagers intense arbeid for å fjerne snøen og man rundet 73 av 175 framovermeldinger, lå den der: "Du har fått time hos tannlegen 11.februar kl. 12.30. Ha en fortsatt fin dag".

Fin dag? Fortsatt fin dag? Hva slags skadefro uttalelse er det, da? Det er vel ingen grunn til å fortsette å ha en fin dag etter å ha fått en slik terrormelding i posten?

Det er akkurat som om munnen blir fylt av den heslige plastspiralen som alltid er i veien for tunga, og man kan kjenne hvordan halsen fylles opp med vann og spytt, og tannstenene tynger i hver en jeksel. Er det ikke litt ømt i venstre visdomstann? Og iser det ikke litt vel mye i hjørnetanna? Jo, dess nærmere man kjenner etter, dess mer er det som åpenbarer seg.

Hva var det tannmonsteret (ja, noen kaller dem visst tannleger...) sa i fjor? "Bruker du tanntråd?" Og i en brøkdel av et sekund ble undertegnede gjort til lystløgner - og som små barn tatt på fersken over godte-skåla i skapet, prøvde man å sette opp det mest uskyldige ansiktet man kunne klare å prestere i en således tilbakelent posisjon. "Tanntråd, sier du? Selvsagt! Ikke hver dag kanskje... men jo da, av og til".

Særlig. Det har ikke passert en tanntråd mellom mine jeksler på 20 år. Jeg husker jeg gikk til innkjøp av tanntråd en gang. Må ha vært ca. 10 år siden. Kjøpte til og med en slik bøyle som skal holde tanntråden, mens den gjør sin gjerning i munnen. Men den er ikke pakket ut enda. Og nå har den vært med på så mange flyttelass at den har forsvunnet i de evige tanntrådmarker...

Nå jobbes det intenst med å finne motivasjon og mot til å komme seg over dørstokken til tannhelsesenteret uten å få krampe og nervøse rykninger...

Og kommer man helskinnet fra dette tannmonsteret, ja da skal jeg jammen meg feire med en stor sjokolade - og vurdere å kjøpe en tanntråd i løpet av 2011!