Lokalpatriot

I dag heiser vi flaggene for to ski-turboer fra Inderøya som har tatt hvert sitt NM-sølv i stafettene. Det er på slike dager at lokalpatrioten virkelig trer fram i lyset, og plutselig er snart 16 års tilværelse i trønderhovestaden (iiiiiik.... hjelpe seg, nå kom det plutselig et grått hår i panneluggen... Er det virkelig så lenge?) helt glemt, og man er igjen inderøyning - og man har aldri vært annet. Riktignok gikk ingen av sølvvinnerne for Inderøy-lagene, men det spiller da ingen rolle, så lenge skiløperne kommer fra Trondheimsfjordens perle.

Det er merkelig hvordan lokalpatriotismen vokser i takt med gode prestasjoner i ulike idrettsarrangementer? At Petter Northug er fra nabokommunen har i flere år vært ganske bra. Men da kommunesammenslåingen var et faktum, da jublet man over det resultat at nå blir jo Northug en sambygdning!

Når man har en mor fra Skogn, da kan man vel strengt tatt kalle seg halvt skogning også? Og da har man vel så og si en god grunn til å feire dagens stafettgull litt ekstra? Det er jo nesten sambygdninger det også? Vel, inntil det motsatte er bevist, velger jeg å feire alle idrettsbragder som kan ha et snev av nordtrøndersk identitet - og det kan jo bli riktig så artig, nå som det nærmer seg VM.

Det er mulig balkongflagget blir utslitt til 17.mai i år...