Lunta er kort. Den er så og si fraværende. En noe turbulent dag på Byåsen på mange måter. Først våknet undertegnede med en merkelig følelse av at noe ikke var helt som det skulle. Det pep i brystet, og verket når man prøvde og hoste til. Kjapt fløy hånda opp til panna. Feber? Shit - igjen... Vel, man er da ikke bekymret så lenge i gangen, så man slo fort fast at dette går over med en dusj, to egg og en kopp te.Været har også vært av det turbulente slaget i dag. Et lavtrykk - eller var det høytrykk - (la oss kalle det et trykk) har ført med seg masse vind. Og varmegrader! Nå skal du se det blir festlig. Dette fantastisk meningsløse været var vel heller ikke akkurat medvirkende til et herlig humør. Det var derfor lite gjennomtenkt (ja på grensen til risikosport!) å starte med re-installering av den trådløse routeren på kontoret akkurat i dag. Egentlig velger jeg å legge skylden på naboen, som helt uten å gjennomføre en markedsundersøkelse i oppgangen plutselig krypterte sitt trådløse nettverk forleden dag. Slikt kan da umulig være etisk forsvarlig?
Det begynte bra. Bruksanvisningen ble gjenfunnet. Routeren ble slått på - installasjonsprosessen gikk i gang. Og der stoppet det. Pc-en ville slett ikke identifisere seg med noe nytt nettverk.
Etter fire timer (jevnlig avbrutt med sovepauser og hostesaft), ble bruksanvisningen kastet inn i skapet (fikk så vidt avverget meg selv fra å kaste den i ovnen), routeren slått av og humøret var på absolutt lavmål. Det viste seg altså at pc-en var låst for slike operasjoner. Det er nemlig slik at det som kan være en mulig sikkerhetsrisiko er blokkert på min pc. Og du verden.... hvem vet hva undertegnede kan finne på med sitt eget nettverk? Ja, det skulle da virkelig tatt seg ut om man fant på å jobbe litt ekstra for eksempel?
Så her ligger man da ... på sofaen, under et pledd, med jevlig inntak av paracet og hostesaft - og funderer på hvordan livet nå vil fortone seg framover.
Nå som man har blitt en skikkerhetstrussel....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar