Den kalde krigen

En helt vanlig mandags kveld kan fortone seg på følgende måte: Noe rastløs fordi det er treningsfri, går man i gang med forberedelsene til morgensdagens timer. Og du verden, nå skal det briljeres. Det skal øses av kunnskap og ungdommene skal sitte med beundring i blikket og hengiven arbeidslyst, og vi skal sammen dykke ned i den ene krigen etter den andre. Powerpoint, filmklipp, bilder. Variasjon er bare forbokstaven! Men vent litt... var det Tyrkia eller Italia? Eller var det Serbia? Nei, det må da virkelig ha vært Frankrike?
Like sikkert som at Trøndelag ikke kan ha en uke med sol i strekk, er det at akkurat i det man skal til å slå fast at dette stoffet husker man fra forrige gamg - ja, like sikkert er det at bøker, leksikon, pc og atlas må fram igjen. Her må det repeteres!
Kvelden har derfor vært i Den kalde krigens verden. I en salig blanding med 71 grader nord, nyhetssendinger, noe mobilaktivitet - og ikke minst litt chatting og facebooking, har både USA og Sovjetunionen vært gjenstand for nok en granskning.
Og er det kald krig, så er det kald krig. For å være sikkert på at den ble kald nok, har jeg sett meg nødt til å ta fram vaniljeisen (med Vanilje fra Madagaskar, påstår Diplom is. Men hvem gidder sjekke det, da? Kunne jo sagt Alaska for den del, folk kan jo ikke akkurat protestere...). Hadde tatt seg ut med varm suppe på en sådan kveld. Da hadde Star Wars og verdens totale ødeleggelse vært et faktum allerede før værmeldingen på tv2!