Det plukkes multer

I Volans verden kan man knapt se for seg en mer perfekt søndag enn en søndag der man er ute på tur. Så i dag var det ikke vanskelig å stå opp, for i dag skulle vi ut på tur! Etter å ha inntatt en real frokost og pakket sekken med nødvendig proviant som kaffe og sjokolade, kjørte vi i vei. Målet var Hemnkjølen, og der ventet myr på myr oppe på fjellet. Vi hadde derimot ikke sjekket en (ganske så viktig) liten detalj før avreise: Finnes det multesteder på denne plassen? Vel, med friskt mot og bøtter og poser i sekken (en ekte bærplukker går aldri en meter uten noen ekstra plastposer i lomma, må vite), la vi i vei oppover. Men hvor var multene? Borte vekk. Helt forsvunnet. Sporløst forsvunnet må man kunne si, for i starten så vi heller ikke så mye som et blad.

Oi, der var en multe! Håpet steg. Nå var det nok like før vi ramlet over årets multested, og bare kunne fråtse i flotte gule multer... trodde vi. Men nei. Det ble med den ene. Nå skal det sies at dette gjentok seg noen ganger, så tilslutt hadde vi nok 20-25 bær i bøtta. Men i en 2 liters soddbøtte (Inderøysodd selvfølgelig, skulle tatt seg ut å plukke i et trøndersodd-spann!), er 20 bær liksom litt lite... det holder til ca 1/3 av bunnen.

Nå blir det altså ikke noe problem i kveld hvor man skal gjøre av alle multene. De står i en liten skål i kjøleskapet og venter på å bli spist til dessert i morgen kveld!

Men turen var fin! Og vi fikk frisk luft, lyttet til stillheten (noe som er helt fantastisk!), drukket kaffe i lynget og skrevet navnene våre i en trimbok der oppe på fjellet. Så da var det helt greit å tasse nedover igjen da regnet virkelig satte i gang, og det mildt sagt høljet ned.