Øvingsleir

De siste dagene i ferien flyr av gårde, det er bare såvidt at man i Volans verden klarer å henge med på at det snart er hverdag igjen. Akkurat nå satses alle kort på at man søndag kveld går over i en "nei nå gleder jeg meg til å starte på jobb"-tilstand, og inntil den tid er det bare å nyte hvert minutt av gjenstående ferie.

De siste dagene har man tilbrakt på øvingsleir, nærmere bestemt i opphavets resisdens på Volan gods. Det har blitt spilt så fuglene flakset i ren og skjær redsel, kattene rømte og det finnes ikke en bie på mils omkrets (det er lenge siden man har praktisert aktiviteten øving, må vite!). Godt at undertegnede var alene på godset!

Der skulle man sikkert tro at det øves jevnt og trutt, men den gang ei. For hvor ofte er egentlig "trutt"? Jevnt er greit. Intervall er kjent begrep for oss som har utsatt vårt legeme for f.eks. pulsspinn. Jevn puls, jevne tidsintervaller, jevne pauser... joda, dette kan vi! Men trutt?? Det høres mye mer tilfeldig ut. Derfor har jeg i det siste valgt å spisse formen til bryllupsspilling neste helg gjennom trutt øving, altså nokså tilfeldig (nervene begynner nå å tilsi at dette kanskje ikke var helt rette valgte strategi...). Dette er risikosport på høyt nivå! Så kan man i ettertid vurdere hvor smart det egentlig var å engasjere en halvgammel (nekter å identifiere meg som hel-gammel enda!) lærer med 27 års fartstid bak et piano til å spille - ikke piano, men saxofon (!) - i bryllup. Du slette tid... man tar sjanser her i verden...