Gikk ut etter sopp, kom inn med.....bringebær!

I dag har det vært årets første skikkelige høstdag i Volans verden. Høst er egentlig en flott årstid! Se for deg at solen skinner, det er dugg i gresset, du går etter en sti i skogen, fuglene kvitrer ellers er det helt stille. Det lukter lyng og bær. Du stikker hodet ned i et bringebærkratt - og jøss, det var jo helt rødt!
En slik dag har det vært i dag. Og det skal ikke mer til, plutselig er kroppens batterier ladet mange hakk etter noen timer i skogen. Skog er rett og slett terapi for kropp og sjel.
Utgangspunktet var sopptur. Med fjorårets (nærmest elleville) sanking av kantareller friskt i minne, var det en heller optimistisk stemning ved avgang. Optimismen sank gradvis da man gikk gjennom skog, myr og kratt uten å finne mer enn 6 sopper. Ingen skal få undertegnede til å si at det har vært for lite nedbør i år. Hvordan kan det være mulig? Men skogbunnen lyver ikke... det var virkelig for tørt.
Veivalget nedover igjen var av det originale slaget (det var altså ikke undertegnede som gikk i front!). Og etter en mildt sagt kupert løype, ramlet vi over det ene røde bringebærkrattet etter det andre. Man går ikke forbi bær. Det har da alle med litt veloppdragende foresatte fått fortalt av sin mor. Så også i Volans verden. Så da plukker man. Og bringebær ble det. 3 herlige liter med flotte bær. Og midt i plukkingen, sittende midt i et kjerr lyttende til stillheten, sniffende til lukten av bringebær, slo det meg at dette gjør høsten til en av mine favorittårstider!
Nå skal det sies at helt stille var det ikke. Av og til tikket det inn sms-er som fortalte at hustandens mannlige medlem var kommet et hakk videre i gjørme og søle i årets Birkebeinerritt. Og da siste melding om at mållinjen var passert kom tikkende inn, senket skuldrene seg endelig helt ned, og man kunne slappe av igjen. Heldigvis gikk det bra denne gangen også, og alle gutta gjorde en "framifrå" (et av yndlingsordene mine på nynorsk!) innsats over fjellet! Man blir både glad, stolt og lettet i samme sekund!
Og hvem vet...kanskje (med vekt på kanskje) kan man ta mot til seg og sette av gårde på sykkelen neste år? Men hvis ikke, er turmålet klart: Det blir skogtur med bringebær, blåbær, kaffe på termos og en liten sjokolade....