Bunad og spelemenn!

Helga har vært en festhelg, intet mindre. I ekte Gudbrandsdalsbryllup har man fått boltre seg i dølamål, bunader, lafta hus og spelemenn. For finnes det noe flottere dialekt enn gudbrandsdøl? Neppe. En norsklærers ører vifter i fryd over lange historier og utbroderinger om alskens rare innfødte oppi dalen. Og når man også får være med på en skikkelig bryllupsfeiring på dølavis, da må jo helgen være relativt vellykket?

Av og til får man følelsen av å vandre i et postkortmotiv, og dette må vel sies å være et slikt øyeblikk... Og når man i tillegg fikk oppleve at hele selskapet trampet i prosesjon ned kutrøa etter spelemenn på trekkspill og fele for å gå på dans, da har man vært i Gudbrandsdalen...