Blir nok ingen baker på heltid

Med stor iver og pågangsmot av de sjeldne, gikk man i dag i gang med sommerens bakeprosjekt. Det skulle bli flatbrød, må vite. Alle som vil kalle seg husmor med stor H, må kunne å bake flatbrød, det sa alltid min gamle farmor (vel, hun ordla seg vel kanskje ikke helt slik, men det var tydelig det hun mente!). Etter å ha konferert med et familiemedlem (måtte ringe rundt og lete oppskrift, ettersom den som min mor skrev ned i forrige uke på mystisk vis plutselig var sporløst forsvunnet!) med stor bakeerfaring, kom man fram til av halvering av oppskriften bare er dumt og lite lurt når man først går i gang, så derfor ente vi altså opp med en deig som aldri tok slutt...I starten var det litt vrient å få deigen til å bli rund, det var tydligvis lengre siden bakekerens storhetstid som lefsebaker enn det hukommelsen ville innrømme (begynner seriøst å bli gammel!). Men etter hvert ble det riktig så bra, og på slutten kunne man faktisk spore en aldri så liten stolthet i bakerens øyne når hun kastet blikket over esken som bare ble fullere og fullere.

Herlig å ha en stor kjøkkenbenk å slå seg løs på. Ikke like herlig å vaske ned kjøkkenet etter endt baking... Det er utroooolig mye mel som legger seg på alle tenkelige og utenkelige steder når man baker på takke! Men det blir på mange måter "to for en", du får både ferdigbakt flatbrød og nyvasket kjøkken av en slik dag! Og så har vi lært en viktig ting: Før jul skal julebaksten foregå før julevasken...