Jammen kom ferien plutselig. Som et snikende ullteppe på krigsstien, og vips så var den et faktum. Ja, det gikk faktisk omtrent en uke før man enset at den faktisk var tilstede. Fortsatt har legemet ikke forstått at det er mulig å sove lenger enn til 06.00, og det er faktisk lov å bli trøtt litt senere enn 22.30 :)
Ferien startet med 
et velregissert kaos i residensen som skal tømmes, der to biler og tilhengere ble fylt til randen av ting man nesten ikke visste (eller i hvert fall ikke husket) at man var i besittelse av. Nå venter kun en tilsvarende tur i kommende uke, og så er residensen klar til å bli invadert av rengjøringsstyrken, som nå sitter og tripper etter å komme i gang (eller... nei!). En ting er forøvrig å hente ting ut, noe helt annet er det å finne plasser der man skal lagre de samme tingene på. Godset er i ferd med å fylles opp, og det skjer stadig endringer i bo-strukturen i heimen. For eksempel (eller som høstens påtroppende norsklærer - og dermed nynorsklærer - ville sagt det: "Til dømes...") har nå den store entreen blitt omdisponert til sofa- og recliner-lager, og alle besøkende henvises nå til den minste kjøkkeninngangen på ubestemt tid! Det er jammen bra det ikke er så mye igjen i residensen... da ville man nok måtte vurdere å sette opp partytelt til inntak av måltider, i vente på at kjøkkenet skulle blitt tom for pappesker igjen.
et velregissert kaos i residensen som skal tømmes, der to biler og tilhengere ble fylt til randen av ting man nesten ikke visste (eller i hvert fall ikke husket) at man var i besittelse av. Nå venter kun en tilsvarende tur i kommende uke, og så er residensen klar til å bli invadert av rengjøringsstyrken, som nå sitter og tripper etter å komme i gang (eller... nei!). En ting er forøvrig å hente ting ut, noe helt annet er det å finne plasser der man skal lagre de samme tingene på. Godset er i ferd med å fylles opp, og det skjer stadig endringer i bo-strukturen i heimen. For eksempel (eller som høstens påtroppende norsklærer - og dermed nynorsklærer - ville sagt det: "Til dømes...") har nå den store entreen blitt omdisponert til sofa- og recliner-lager, og alle besøkende henvises nå til den minste kjøkkeninngangen på ubestemt tid! Det er jammen bra det ikke er så mye igjen i residensen... da ville man nok måtte vurdere å sette opp partytelt til inntak av måltider, i vente på at kjøkkenet skulle blitt tom for pappesker igjen.Helgen har i
midlertid ikke vært viet arbeid i residensen, men heller til fysiske utskeielser - det har vært nok en helg i motbakke (eller i flertall: motbakker). I et ubevoktet øyeblikk gikk man hen og meldte seg på et sykkelritt i nærmiljøet, nærmere bestemt i Trysil, og som om ikke det var galskap i seg selv: Man hadde aldri syklet så langt terrengritt tidligere, og denne sesongen står enda oppført med 0 treningsøkter i terreng... Vel, undertegnede har ikke for vane å ta gjennomtenkte beslutninger i slike henseender, så derfor tok man med seg Herr Scenic på tur på fredag, og la avgårde til Trysil. Der ventet styrtregn og gjørme, og det var en heller betuttet debut-terrengsyklist som gikk til sengs fredag kveld. Men heisann, lørdag morgen var regnet borte, og 75 kilometer senere jublet man hemningsløst (noen kastet noen rare blikk på denne jublingen, da det viste seg at vinneren var kommet i mål for drøye 1 1/2 time siden) over å ha kommet seg opp alle motbakker, gjennom alle gjørmehull - og helt til mål! Med tanke på at legemet har hatt et kronglete år, ble konklusjonen at dette var seier god som noen! Men gjørmen satte sine spor... formiddagen i dag har gått med til å prøve å få tilbake de opprinnelige fargene på Vipera, samt å prøve å finne igjen sykkelskoene inne i gjørmeklumpene. For ikke å snakke om rengjøring av Herr Scenic innvendig, som rett og slett luktet kokt gjørme og sure sokker...
midlertid ikke vært viet arbeid i residensen, men heller til fysiske utskeielser - det har vært nok en helg i motbakke (eller i flertall: motbakker). I et ubevoktet øyeblikk gikk man hen og meldte seg på et sykkelritt i nærmiljøet, nærmere bestemt i Trysil, og som om ikke det var galskap i seg selv: Man hadde aldri syklet så langt terrengritt tidligere, og denne sesongen står enda oppført med 0 treningsøkter i terreng... Vel, undertegnede har ikke for vane å ta gjennomtenkte beslutninger i slike henseender, så derfor tok man med seg Herr Scenic på tur på fredag, og la avgårde til Trysil. Der ventet styrtregn og gjørme, og det var en heller betuttet debut-terrengsyklist som gikk til sengs fredag kveld. Men heisann, lørdag morgen var regnet borte, og 75 kilometer senere jublet man hemningsløst (noen kastet noen rare blikk på denne jublingen, da det viste seg at vinneren var kommet i mål for drøye 1 1/2 time siden) over å ha kommet seg opp alle motbakker, gjennom alle gjørmehull - og helt til mål! Med tanke på at legemet har hatt et kronglete år, ble konklusjonen at dette var seier god som noen! Men gjørmen satte sine spor... formiddagen i dag har gått med til å prøve å få tilbake de opprinnelige fargene på Vipera, samt å prøve å finne igjen sykkelskoene inne i gjørmeklumpene. For ikke å snakke om rengjøring av Herr Scenic innvendig, som rett og slett luktet kokt gjørme og sure sokker...Nå venter en uke i pappeske-modus igjen, ispedd litt feiring av år opptil flere ganger, og sist men ikke minst: Kvalitetstid med store og små venner fra hist og her. Det gledes :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar