Utkobling

Av og til må man bare koble ut omgivelsene. De siste dagers hendelser, følelser og tanker har påvirket oss alle, så også i Volans verden. Derfor var det i dag en herlig avkobling å komme seg opp på fjellet. Med kaffe i sekken, sjokolade i lomma- og etter hvert multer i bøtta, ble det flott dag. Middagshvil i lynget er absolutt å anbefale. Selv om undertegnede ble noe "stresset" (eller ok, mer eller mindre hoppende) da det pilte en lemmen forbi mens man hadde tatt en velfortjent pause.

Du tenker kanskje at multeplukking ikke er spesielt avansert aktivitet? Vel, man skal glatt vedgå at det ikke kan måle seg med verken balansering på slak line eller stuping fra 10-meteren, men det kan ikke sies å være helt uten problemer. For oss svaksynte (eller i dette tilfellet: Oss med et snev av fargeblindhet) kan dette fortone seg som rene "nåla i høystakken"-letingen. Undertegnede er slett ikke blant de som sliter mest med fenomenet, men akkurat så mye at overgangen mellom oransje og grønt er noe uklart på lang avstand, spesielt i sollys. Ja... da kan man jo fort se for seg en noe laaangsom multeplukker, stirrende ned i myra, granskende, (noe forbannet over at sola kom fram igjen!), funderende "er det en multe der borte, mon tro?" Aldri har vel uttrykket "Ting Tar Tid" passet bedre! Oh store tålmodighet, kom til meg!

Men dagen var fin, været upåklagelig, kaffen var god, fjellet vidunderlig - og multene av og til tilstede. Herlig avkobling!