Juli-idyll

Ingenting er som å være i skogen på varme julikvelder. Man må nok være forberedt på et og annet møte med ublide små (illsinte) innsekter, men det overskygges fort av stillhet, utsikt - og magiske trær!

Forleden kveld la man bak seg noen høydemeter, og vips: Roen og stillheten kom som bestilt (kun avbrutt av en og annen "bzzzz", noe som på lyden må kunne artbestemmes som diptera, famlien som på norsk kalles tovinger, og som vi kjenner - bokstavelig talt(!) - som mygg).

Utgangspunktet for denne lille kveldsturen, var et ærend i konditoriens tjeneste. Man skulle sanke pynt til morgendagens praktverk av en kake. Kaken skulle i teorien toppes med et berg av villjordbær. Vel... teori og praksis er av og til noe motstridende, så også i dette tilfellet. Det enorme funnet av arten lot vente på seg, noe som resulterte i at de bærene som ble funnet, ble fortært av undertegnede samme kveld. Kaken fikk ta til takke med fjorårets innhøsting av antioksidanter og c-vitaminer i skjønn forening (eller blåbær og villbringebær, som de også kalles).

Men hadde fryseren vært tom for bær (kommer vel antakelig til å skje den dagen Dovre flyttes nord for Tromsø....), så kunnet man lagt veien til det magiske treet. Der vokser nemlig seigmenn, og det har jo reddet mang en kake i konditorihistorien!

Og har man ingen kake, så kan man jo plukke en seigmann til umiddelbar bespisning også....