"It's not the years in your life that counts. It's the life in your years"

Etter en helg som har vært mye over middels innholdsrik, er det på tide å tenke framover igjen. Det er alltid noe å glede seg til, bare man ikke graver seg ned i alt som har vært. Det er nå man skulle vært italiener. Ja, alternativt ha hatt et par uker ferie til gode, slik at man kunne opplevd folkefesten som venter: Det er Giro d'Italia på gang!


Inntil det blir helg igjen, og sykkeleventyret begynner, er det er vel bare å innse at legemet ikke lenger er en ungdom, og akseptere at det av og til kan bli litt slitent når man har bedrevet inngående karve-kvalitets-kontroll, noe som gjerne medfører overtid, og fare for forskjøvet døgnrytme.
Men for å komme denne skremmende utviklingen av legemets tilstand i møte, så skal jeg den kommende tiden leve etter følgende motto som jeg fikk servert av en medsyklist som skulle komme med noen oppmuntrende ord midt i en bratt oppoverbakke "der ingen skulle tru at toppen nokon gong ville kome": "Det er viljen det står på. Ikke kroppen". Tenker dette mantraet vil bringe meg opp og fram i festlivets underfundigheter utover våren ;)

Minner meg også om et sitat av Voltaire jeg leste en gang: "Den som ikke har sin alders sjel, må nøyes med sin alders plager". Ja ja, ingen vei utenom uansett, altså...

Og når vi nå er inne på vise menn... Abraham Lincoln sa visstnok en gang: "It's not the years in your life that counts. It's the life in your years" (sånn fritt etter hukommelsen...!). Derfor skal man ta seg tid til akkurat det man har lyst til, når man har lyst. Derfor skal man fra 7.mai bevilges seg en daglig dose med Giro d'Italia. Så kan man ta stresset, kaoset, forvirringen og alt annet som måtte dukke opp i en relativt hektist eksamensmåned etterpå!
Wish it - dream it - do it

Og denne helgens mest framifrå (man kan aldri få brukt nynorske kvalitetsuttrykk ofte nok!) opplevelse? Ingen over, ingen ved siden:
kl.01.00, tilbakelent i et rykende varmt boblebad på en hytteverdanda i en utetemperatur i ferd med å nærme seg frysepunktet, tittende opp på Karlsvogna, "Prisoners road" med Sivert Høyem som akkompagnement: MAGISK