Etter en litt "tjåkåt" uke, var det rett og slett magisk å konstatere at helgen var et faktum fredag ettermiddag. Og hvilken start på helgen!
For en som har en (skummelt) dårlig hukommelse hva barndomsminner angår, er det herlig at man i hvert fall husker et og annet. Og ett minne er definitivt musikalen "Rock'n roll wolf" - som forøvrig er nøyaktig like gammel som undertegnede! (har altså gått i reprise en del år...) Ulven er heldigvis ikke like skummel som de første årene man så den (det har altså gått litt framover her i livet...), men dyrene, musikken og dansen er fortsatt minst like fascinerende. Besøket på Trøndelag teater frister til gjentakelse - kjempegøy! Anbefales på det sterkeste, både for små, litt større og relativt store barn!
Lørdag morgen - øynene slo seg opp halv åtte. Opp og hopp! Fort bort i vinduet - sol! Frokost unna på rekordtid, og vips var bilen pakket og man satte avgårde. Denne gang i retning Innherred, og til Trondheimsfjordens perle. Eller kortnebbgåsas rike. Det kommer an på hvem som skal beskrive området, og på hvilket tidspunkt (halv fire om natta er det vanskelig å se det sjarmerende i disse flygende ustemte trompetene!). Vel framme fant man etter en kort kaffepause det for godt å avlegge slekta et besøk - og hvilket ugjennomtenkt, men bra timet påfunn! Akkurat i tide til tantes magiske pavlova. Oh salige kakemonster...
Dagens store mål var prøvekjøring av løypa til sykkelrittet som skal avholdes i disse omgivelser om fire uker. Konklusjon: Her er det muligheter for å gå på en skikkelig smell!
Det begynte så bra. Lett og fint terreng, flott vær og vindstille, bare å suse bortover. Når man starter og slutter på samme sted, er det i teorien slik at det skal være nøyaktig like mye opp og ned hvis man tar en runde. Det må være noe mystisk med topografien på ""Eyni Indri". For her gikk det minst tre ganger mer oppover enn nedover. Ja det gikk faktisk så mye oppover, at undertegnede så det helt nødvendig å ta i bruk et vokabular helt på kanten av det akseptable (ja, faktisk også noe over kanten!) for å beskrive den ene stigningen i ettertid.
Med en søndag spekket med frisk luft og sol, kan man bare sige fornøyd ned i sofaen og smile bredt etter å ha klart å få solbrente kne (slik går det når man har sykkelshorts for første gang for sesongen) - 22 grader gir rene sommerfeelingen. Da er det fint med kaffe i lyngen med utsikt over fjorden, eller med sykkeltur langs Granavatnet, eller med middagshvil i solveggen. Det var nesten så man rent glemte at det ikke er ferie. Men det er det altså ikke. Slett ikke! Hormonbombene skal ha eksamen - og kaoset starter til uka.
I morgen skal Herr Scenic til doktoren. Han vet det ikke enda, for han er så sart for slike beskjeder, og det er en viss fare for at han nekter å samarbeide i morgen tidlig, hvis han vet hva som skal skje senere på dagen. Han har visst fått en eller annen betennelse i hjullagrene. Det høres ikke særlig godt ut, og det er helt tydelig at det er ekstra vondt når man svinger til høyre, for da ynker han seg kraftig! Forhåpentligvis kan legen skrive ut litt bil-medisin, og så med et par dagers hvile på bil-hospitalet, håper vi at han er klar for futt og fart igjen. Herr Sceninc har også blitt solbrent. Dessverre har det ikke hjulpet noe særlig med aloe vera på disse solbrente områdene, så han må nok inn til "bil-brannskade-avdelingen" til sommeren for litt nedpussing. Men det skal han slippe å tenke på nå... Man vil jo ikke at han skal engste seg unødig, det er tross alt snakk om operasjon, og Herr Scenic liker slett ikke operasjoner!
Og for å riktig markere at det har vært en sommerdag: Vannmelon til kveldsmat.... magisk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar