Post-påske-tilstand

Et krøllete kvikklunsjpapir, noen tørre lomper i skapet, en inntørket appelsin... det er post-påske-tilstander i Volans verden.

Etter noen magiske dager i sommerparadis - ja, det føltes i hvert fall slik - med slike temperaturer at selv undertegnede kastet lua i flere dager på rad (ja, til og med ullstilongsen forsvant til slutt, selv om det satt virkelig langt inne!), så er man på vei inn i en slags apatisk smådepressiv tilstand, der man ikke vet helt hva man skal foreta seg...

Kvikklunsj-sesongen er definitivt over. Det er merkelig i grunnen. Så lenge man vet det er påske, er en tur uten kvikklunsj i sekken helt utenkelig. Sprø og god kjeks overtrukket med nydelig sjokolade. Ja, det kan gå med både en, to og tre til kaffen om man er skikkelig i siget. Men straks påsken er over, da blir det liksom noe stusselig over denne kvikke lunsjen... kjeksen er liksom ikke så sprø, og sjokoladen smaker helst best alene. Og man kan godt gå på tur, uten at det må ligge kvikklunsj i sekken. Man kan riktignok ikke legge ut på tur uten sjokolade, men det gjør man jo ikke om man har "godmatrauv-genet" operativt. Merkelig uttrykk forøvrig...smetter inn i rekken av "ord man ikke visste at man hadde i vokabularet, men som bare ryr ut etter å ha feriert på indre innherred i over en uke".

Når man er inne på ord og uttrykk litt utenom det vanlige "street-Melhus-language" som våre stadig tikkende hormonbomber ynder å omgi seg med, så har man i dag opptil flere ganger fått påpekt følgende faktum: "Du snakke da så rart... har du fått ny dialækt i påskeegget, eiller?" Ja, slik kan det gå... når man ferierer på tjukkeste Innherred i dagesvis. Etter en grundig analyse, har man kommet fram til at undertegnede per 26.04.2011 innehar en "native Inderøyning meets Byåsen foreigner"-dialekt. Et univers av total språkforvirring som kan sette en hver tilhører ut av fatning pga de underligste sammensetninger av ord og uttrykk.

Nei, man får håpe det går bedre etter en lengre språkreise i juli (eller sommerferie, som noen også kaller det), slik at man kan få orden på dette språkkaoset igjen.

Inntil den tid får man bare hoppe i det sure eplet og gå over grøten etter gresset som tross alt er grønnere dersom man har ti på taket... eller, hvordan var nå dette igjen?