Tidsplanen for det siste 1 1/2 døgnet vil kunne kvalifisert til hjerteinfarkt om man hadde hadd et svakt hjerte. Heldigvis er blodpumpa i strålende stand, og man kom seg igjennom - om enn ikke akkurat helt problemfritt.
Etter en helt vanlig (!! Dette er noe man gjerne feirer når man har 10.klasse på våren, for disse dagene er det ikke mange av!) skoledag med intens retting av prøver i alle ledige minutter - og nei, er fortsatt ikke ferdig (...), la et herlig kollegium ut på tur - og hvilken tur! Men da undertegnede skulle holde tidsplanen, måtte man forlate den høye stemningen til fordel for noen få timers søvn. For her sover man da ikke bort helgen, må vite!
Lørdag morgen: Sykkel, sykkelklær, verktøy og mat. I boks. Sjørøverklær, saxofon og noter. I boks. Det var bare å starte lastingen. Men hva var det som møtte en småtrøtt syklist? Herr Scenic var akutt syk! Han hadde rett og slett gått på en smell - og all lufta i venstre framhjul var borte vekk. Det er akkurat her det ikke lar seg gjengi hva som ble framført av utvalg fra et rikt vokabular, men vi kan nøye oss med å fastslå at dette ikke slo særlig godt an! Ingen vei utenom, det var bare å ringe etter bil-legevakten - og minuttene tikket.... og tikket... og før NAF hadde funnet det nødvendig å avlegge Byåsen et besøk, var syklisten blitt rett og slett redd for å miste starten. NAF-legen viste seg imidlertid å være av det effektive slaget, og dermed kunne man (med litt over middels intens kjøring - takk til alle som ikke var på veien for at de ikke hadde anledning til å være ute denne dagen... Ja, ikke at man kjørte for fort altså. For det gjør man jo ikke! Men kanskje litt "ivrig" kjøring..) legge avgårde, og man rakk starten med god margin på Frøya.
På denne lille øya med ca. 4000 innbyggere hadde altså 800 syklister (ja, vi er flere litt over middels gale, altså... trygt å vite) funnet det som en god ide å stille til start i årets Tour of Frøya. Og for å si det med en gang: Undertegnede er i ettertid svært så fornøyd med egen innsats, og har store intensjoner om ny start i 2012. Dette var rett og slett gøy (selv om beina kanskje prøvde å uttrykke en viss misnøye utover kvelden...)! Men ivrige syklister hviler ikke på laurbærene. Her skulle man videre, må vite. Kort dusj, hive alt inn i bilen - og man var i farta igjen. Et gourmet-måltid med to brødskiver med svett Jarlsberg og en varm Litago ble lunsjen, fortært under havoverflaten, i tunnel etter tunnel undersjøiske omgivelser.
Neste stopp: Nerflaten gård. Ut med ny bag og saxofon - og få minutter etterpå var sverdet på plass, papegøya på skuldra og lappen over øyet. Priatkorpset klar til aksjon! Splitte mine bramseil, for et skue! Man skulle nesten tro at det var årsmøte i priatforeningen... Så mange sjørøvere har nok aldri vært på denne gården på en gang :)Men litt utpå kvelden var det som om en eller annen skrudde opp ventilen... sakte men sikkert gikk man inn i dvaletilstand, og siste døgns program begynte å vise sin konsekvens. Det var bare å pakke papegøya og sverdet inn i bilen sammen med svette sykkelklær og halvspiste brødskiver, og så legge snuten hjemover - og puste ut. Man kom igjennom!
Men hvor lenge var Eva i hagen, eller var det Adam som var i Eden, eller hvem var det egentlig - og hvilken hage - og hva har paradis med dette å gjøre? Uansett... i skrivende øyeblikk har man slitt seg opp av senga - ja, for det var ikke bare uproblematisk skulle det vise seg. Midt under NAF-kaoset for et døgn siden, gikk det nemlig litt fort i innpakningen i bilen, og ryggen pådro seg en strekk. Og den strekken har visst strukket seg atskillig mer i løpet av natten... Veldig bra timing - når dagen er viet nedpakking, rydding og vasking til fotografen kommer til uka. Passer bare sånn passelig med stokk stiv og vond rygg med et slikt dagsprogram, kan man si.
Så mens man funderer på hvordan i all verden man skal få flyttet disse pappeskene uten å bøye ryggen, så får man ta en kopp kaffe og håpe at ryggen er interessert i forhandlinger innen kort tid...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar