Så tenner vi tre lys... for å se i snøføyka

I dag har man i Volans verden innsett at det av og til antakelig kan lønne seg å være litt nyansert i sine ønsker. Det er mulig at man bør legge inn noen begrensninger når man ytrer seg om hva man kunne ønske seg.

Undertegnede har lenge ønsket seg snø. Mye snø. Herlig myk snø. Men et sted brast ønskeprosessen. Man glemte å legge inn mengdebeskrivelse. Og det er nokså viktig i mange tilfeller. Man kan nevne i fleng: I matlaging (selv om det av og til virker som man har tatt ting litt på feelingen), i undervisning, i baking av kokosmakroner, i veibeskrivelser osv. Og i dag har man altså sett resultatet av snøønsker uten mengdeangivelse. Det har snødd HELE dagen. Snø overalt. Hele tiden. Igjen og igjen.

Dagen startet optimistisk. Allerede før man var kommet ut av senga var formiddagen ferdig planlagt. Det skulle bli skitur. Skiene ble tross alt preparert til det ytterste i går kveld, med en lett sjanglende smører på badet (skismørningsfjerner er sterke greier på et lite og lukket rom!). Det begynte å ringe en bjelle da man kom opp og så ut vinduet. Snøen lavet ned. Men med siste dagers Månetoppen i bakhodet: "Nei nei....Ja, ja!". Tur skulle det bli. Formiddagen forløp etter følgende:

1. Grave fram bilen som hadde snødd ned i løpet av natten (kom nesten ikke ut av parkeringsplassen)

2. Grave seg framover i skiløypa som snødde igjen mellom hver skiløper (takken for å skulle være tidlig ute og slippe mye folk)

3. Grave fram bilen som hadde snødd ned i løpet av skituren

Det føltes litt som denne, egentlig.....

Joda - snø er herlig!

Etter en kopp te og fire pepperkaker foran vedovnen i ettertid var konklusjonen: Dette var en super skitur! Man er da ikke sekretær i korttidsminneforeningen for ingenting. Eller var det kasserer....?