Nå skal ingen kunne påstå at det bor en konditor her i huset. Langt derifra! Men man følger det kjente ordtaket "Det er bedre å gå over elven etter skjeve og brente kaker, enn å ha ti fugler i hånden - for de er som regel sure" (kanskje et noe ukjent ordtak for enkelte, men i visse kretser godt brukt). Derfor gikk man i gang med stort mot.
Kakebaking er kjedelig. Og undertegnede liker vel egentlig ikke julekaker noe særlig godt heller. De fleste ser ok ut, men er som regel smakløse, tørre og fulle av fett.... usj! Hva er vitsen med å spise kalorier som ikke er gode? Derfor ble menyen denne kvelden Volans mandelkarameller.
Om det er arvelig belastet vites ikke, men det er et ubestridt faktum at undertegnede er noe over middels glad i søte ting. Det har blitt livsnødvendig med et jevnlig inntak! Det skal letes lenge etter noen som har et like stort inntak av sjokolade m.m. Den som smelter på tunga, har en smak som sprer seg rundt i munnen... oh du slette tid... Vel, videre.
Kvelden avsluttes i sofaen etter en heller aktiv dag (da i en heller slapp kropps perspektiv, utholdenheten er som reker i rekesalat - fraværende).
Nå må det samles nye krefter til nye sjokolader og karameller...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar