Innpakningsbånd...

Innpakningsbånd. Eller pakkebånd. Eller bare bånd. Kjært barn har mange navn. Men like ille å betjene er de, uansett hva man kaller dem. I år lå alt til rette for at det skulle gå uten nevneverdig problemer. Etter å har forsket på utallige varianter, kom man fram til at den bredeste typen var den beste. Og det begynte bra. Den første pakken så ganske normal ut når man var ferdig med den, og det er i og for seg ganske så uvanlig i Volans verden. Men så kom man til den vanskelige toeren. Alle vet jo at oppfølgeren sjelden blir like god som originalen. Så også i dette tilfellet.

Først slo det seg knute. Så vrengte båndet seg av pakken. Da man endelig hadde fått det på igjen, var det helt umulig å få krøllet det idiotiske båndet. Og temperaturen i stuen steg betraktelig da den ene enden rett og slett ble klippet av under den intense kampen for å få til noen skarve krøller.

Da kampen var ferdig, sto det 4 innpakkede gaver på gulvet, med tydelige tegn på plassering i innpakningskøen. Humøret var like usymmetrisk som de skarve krøllene på båndene, og rundt omkring lå rester etter en tilsynelatende real slåsskamp med pakkebåndene.

Neste gang. Neste gang kjøpes pakken ferdig innpakket!

Og har de ikke tid til å pakke den inn for meg, nei da sender jeg med papir og bånd, så får jammen meg mottakeren pakke den inn selv!