Det er sjelden i Volans verden at treningen lar seg stoppe av smerte. Til det er turene som regel alt for korte. Men som vi alle vet: Ingen regel uten unntak. Noe som i dag resulterte i fullstendig kapitulasjon og hjemtur lenge før planlagt.
Allerede etter 500 meter var det klart at dette ikke var dagen for rekordforsøk. etter 700 meter begynte beina å si i fra om at dette var en tur de slett ikke hadde til hensikt å bidra til å gjennomføre. Etter 800 meter var katastrofen et faktum: Beina streiket! Derifra og hjem (22 km - det ble altså syklet 21 200 meter til...) ble det en kamp (om ikke på liv og død, så i alle fall for å ikke ramle utenfor stien) for å komme helskinnet fram. Det er sjelden at slike ord tas i bruk i Volans verden, men det er bare å legge seg flat og innrømme at dette var rene "melkesyrehelvete".
Heldigvis er man i Volans verden relativt heldig med korttidshukommelsen. Det meste glemmes fort! Derfor, etter en varm dusj og en god middag er det meste glemt. Ja, man er nesten tilbøyelig til å kunne si at i kveld var det en fin tur i marka.
Helt til man reiser seg og skal gå bortover gulvet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar