Det er søndag, og sofaen har fått selskap. Etter å ha brukt lørdagen til å presse seg opp endeløse motbakker på sykkel, er det godt å bare strekke ut litt en dag. Det vil si, det er enklere sagt enn gjort. Ubrukte og nyoppdagede lårmuskler er ikke helt samarbeidsvillige i dag, så beina lever mildt sagt sitt eget liv. Men: Jeg kom igjennom, og det med livet i behold (noe som midtveis var høyst usikkert!). Tenk at folk gjør slikt frivillig? Og det er mange av oss? Nærmere bestemt 750 mer eller mindre overivrige, overoptimistiske og ikke minst alvorsfulle syklister pustet og peset seg igjennom kilometer etter kilometer. Men sola skinte, publikum langs løypa heiet og smilte, og (nesten) alle kom glade og fornøyde i mål!
Resten av søndagen skal brukes til å fremskaffe motivasjon til nest siste arbeidsuke før FERIE. Og det er ikke bare bare... å finne motivasjonen, altså. Det er bare å trekke pusten, ta plass i kontorstolen og gyve løs - så kanskje man kommer i mål dette året også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar