I Volans verden går alt så meget bedre når det er sol. Da er det som om kroppen vekkes til liv igjen, og den ristes ut av den seige dvalen som den siger inn når det er mørkt, kaldt og vått. Vel, i dag kom sola - og så også rastløsheten. Hva gjør man når man vil koble av fra hverdagens mas og kjas for en liten stund? Sykkeltur er helt uaktuelt. Det sørger en snikende frykt for å være tung i beina og stiv og støl på lørdag å sette en stopper for. Her snakker vi tross alt seriøs idrett!
Det ble altså bakebollen som ble redningen i kveld. Og lenge rådet optimismen på kjøkkenet. Ja, det kunne til og med høres en liten nynning og tralling i iveren. Kokken begynte imidlertid tidlig å ane uråd. Det var liksom noe som ikke stemte helt... og ganske riktig. Iveren tok helt overhånd, og kokken kastet mel, salt, smør - og en ALT for varm væske - i bollen og eltet i vei. Selv den mest iherdige gjærsopp måtte bare kaste inn håndkleet og innse at den endte sine dager i en ostehorndeig på Byåsen! Du lurer kanskje på resultatet? 16 pene, små, harde og mindre spisbare ostehorn.
Men, nå skal det sies at det i dagens samfunn er et stort fokus på at det alltid skal være det indre som teller, og at det variasjoner i det ytre skal dyrkes. Jeg liker å være i opposisjon. Jeg slår et slag for at for en gangs skyld skal vi la det ytre være i fokus - så kan det være det samme med det indre ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar