O store Thor!

I Volans verden har det i dag vært en super dag, takket være en rekke faktorer som slo til samtidig. Det faktum at det faktisk var første søndag i ferien la grunnlaget. At solen tittet fram, var for en solhungrig trønder nærmest ekstatisk. Og når man da i tillegg kunne traske ut fra sin ringe bolig og opp i nabogata for å se "de store gutta" suse forbi i sykkel-NM - da var dagen garantert suksess!
Thor, Evald, Kurt Asle, Gabriel... etter en slik dag er det nesten så man er på fornavn med dem alle. Dersom man driver litt oppsøkende research i de indre publikumkretser på slike arrangementer, vil man fort finne ut at det er helt sykkelpolitisk korrekt å bruke kun fornavn på rytterne. I perioder (når man måtte vente et kvarter på neste rytter f.eks...) var det nesten like artig å se - og høre - på publikum, som å se på rytterne som suste forbi!
Dagens mann ble altså Thor (eller Thor Hushovd da, for oss som ikke er helt inne i miljøet). For en slutt! Dersom du er det minste i tvil om dagens prestasjon, foreslås følgende: Sett deg på sykkelen og prøv å sykle gjennom løypa 1 gang. Så kjører du en gang til. Og enda en gang. Og dette gjentas 14 ganger. SÅ setter du inn supergiret opp Breidablikkveien i runde nr.14. Dersom du klarer dette er du enten Thor Hushovd, eller du er en lystløgner som prøver å lyve på deg noe du ikke har noen forutsetning for å klare. Den mannen er rå!
Når man har forlystet seg med slik atletiske prestasjoner en hel dag, er det klart at man lar seg inspirere til en liten sykkeltur selv også! I dag (igjen!) på min bedre halvdels sykkel. Det må være tingenes iboende faenskap som har befestet sin stilling i min egen. Punktering nummer 4 var i dag et faktum. Det er fare for at Volans verden kommer til å bli plaget at sterkt stigende blodtrykk om denne punkteringsfrekvensen skal fortsette....

44 dager igjen

I Volans verden er man nå i ferd med å ta innover seg at det nå er 44 dager igjen til vi starter på jobb etter ferien. Av og til kan man kanskje si at Volans verden har et nokså pessimistisk verdensbilde, men man kan jo heller si at det er rimelig realistisk. For det er 44 dager til ferien er over. Det er ikke dermed sagt at det ikke er stormende julbel, høy sigarføring (det var kanskje noe overdrevent, for sigar er den verste lukten jeg vet om. Men det er et fint bilde på opprømtheten!), flaggheising, skåling og det som både bedre og verre er, nettopp for å markere det faktum at ferien nå er i ferd med å starte. Faktisk siger ferien i dette øyeblikk inn i Volans verden, og fra nå av og i 44 dager til ende, bør vel bloggen strengt tatt få navnet "Volans ferieverden".
Takk til Melhus kommune for å ha bestemt at min første feriedag i 2010 skal være lørdag 26.06. Dersom ferien viser seg å bli en suksess, kan man jo vurdere å starte noen dager tidligere neste år? Jeg melder meg gjerne til et pilotprosjekt på det temaet...

Helter i full fart!

I Volans verden har det i dag vært flere store opplevelser!

Opplevelse nr.1: Endelig fikk jeg se "de ordentlige" syklistene live! Selv om det bare var snakk om få sekunder per rytter, fikk jeg med både Boasson Hagen, Wilmann, Rasch m.fl. En og en rytter slet seg fra Orkanger til Øysand - og tilbake igjen. Og akkurat ved snuplassen på Øysand satte undertegnede seg godt til rette på vegkanten.

Et ganske interessant fenomen er også omgivelsenes reaksjon på damer som interesserer seg for sykkel. Det er akkurat som om man har sett en alien, eller oppdaget noe på linje med lyspæren (eller kanskje vaskemaskinen). Noe som ansiktene til mine med-observatører i dag tydelig ga til uttrykk da jeg etter å ha satt meg god til rette også tok opp startlisten for rittet, og peilet meg inn på hvor langt i løpet vi hadde kommet. Derifra og til løpets slutt ville samtalene ingen ende ta. Man kan vel sammenligne det med et middels intenst jobbintervju, der det gjelder å få fram flest mulig sider ved kandidaten på kortest mulig tid. Men stemningen var god!

Dagens opplevelse nr.2: Sykkeltur tur-retur Øysand! I Volans verden gikk det over stokk og stein forleden dag, noe som kom til uttrykk i sykkelboden i dag da sykkelen skulle hentes ut til en liten fysisk utskeielse. Flatt bakdekk!

Nå var gode råd dyre! Et alternativ var å la sykkelen stå, kapitulere og rett og slett gi seg hen til sofaens herlige pledd og puter. Viljestyrken tok overhånd (noe som overrasket til og med meg selv!) og her måtte det handling til - fort! (starten på NM-rittet var allerede gått, og man lå etter skjema for ankomst Øysand. En godt organisert person har selvfølgelig skjema for avreise og ankomst for trimturer...). Innerst i boden sto imidlertid løsningen: Min samboers store stolthet (dvs, det er litt vanskelig å rangere raceren og terrengsykkelen, men man kan si en av stolthetene). Aha! Og som tenkt så gjort - ut på tur!

Og for en opplevelse! Her har man dratt sitt hardt prøvede legeme opp og ned bakker i flere år på en doning man har trodd var guds gave til syklisten. Men her var beviset - selgeren på Intersport har lurt meg! Det var som om verden bare fløy forbi. Bakkene gikk unna i en fei, ja det gikk til og med i et forrykende tempo i nedoverbakkene (ja, nå tenker du kanskje at det er helt naturlig for sykler, men da har du ikke prøvd min!). Så nå setter man i Volans verden all lit til Skatteetaten, slik at det kan bli muligheter for investering. ASAP!

Hvem som vant? Evald Boasson Hagen er dagens mann på Tempo-distansen i NM 2010.

St.Hans

I Volans verden har det alltid hersket en liten usikkerhet rundt denne Hans. Hvem kunne denne mannen være, som vi feirer med å tenne på det vi har av avfall fra vinterens byggeprosjekter i huset og rydding i fjæra? Var Hans svært glad i å rydde? Eller kanskje Hans var svært glad i grillpølser? For det hører jo med å grille denne dagen. Og når det skal grilles, skal det være grillpølser. Det finnes så mye lekkert å velge mellom når det kommer til grillmat. Marinert laks, indrefilet av svin, scampi, ananas... ja, rekken vil ingen ende ta. Men hva ender man opp med foran bålet i fjæra? Grillpølser. Uten smak, med en merkelig konsistens - og med et tørt brød som har holdbarhetsdato til 2014.
Uansett hva menyen blir i husstandene på Byåsen - i dag kan vi sette oss til bords med et fornøyd smil om munnen. Vi har sett sol! Vi har til og med hatt oppholdsvær hele dagen, og tosifret temperatur. Det gjør noe med humøret for en værsyk trønder. I Volans verden kommer det til uttrykk gjennom tralling mens plenen klippes, nynning mens klesvasken henges opp - og ikke minst et stort smil om munnen når jordbærene inntas i sola på verandatrappa.
Måtte den aldri forsvinne...

Trening kan da umulig være sunt?

Det er sjelden i Volans verden at treningen lar seg stoppe av smerte. Til det er turene som regel alt for korte. Men som vi alle vet: Ingen regel uten unntak. Noe som i dag resulterte i fullstendig kapitulasjon og hjemtur lenge før planlagt.

Allerede etter 500 meter var det klart at dette ikke var dagen for rekordforsøk. etter 700 meter begynte beina å si i fra om at dette var en tur de slett ikke hadde til hensikt å bidra til å gjennomføre. Etter 800 meter var katastrofen et faktum: Beina streiket! Derifra og hjem (22 km - det ble altså syklet 21 200 meter til...) ble det en kamp (om ikke på liv og død, så i alle fall for å ikke ramle utenfor stien) for å komme helskinnet fram. Det er sjelden at slike ord tas i bruk i Volans verden, men det er bare å legge seg flat og innrømme at dette var rene "melkesyrehelvete".

Heldigvis er man i Volans verden relativt heldig med korttidshukommelsen. Det meste glemmes fort! Derfor, etter en varm dusj og en god middag er det meste glemt. Ja, man er nesten tilbøyelig til å kunne si at i kveld var det en fin tur i marka.

Helt til man reiser seg og skal gå bortover gulvet...

Bedre sent enn enda senere!

I Volans verden er det ikke alltid at men rekker å vaske til helgen. Dette er visst noe som skal skje i møblerte hjem hver fredag, slik at residensen er presentabel til den forestående weekend. Vel, i dag har vi tatt oss sammen og vasket til forrige helg! Og når det først vaskes, gjøres det ordentlig!
Hvem er det forresten som har laget denne regelen? Man skulle da tro at det er likegyldig om kalenderen viser tirsdag, søndag eller fredag? Hovedpoenget må da være å få beseiret de fleste hybeldinosaurene som har beleiret husstanden? Vel... i Volans verden prøver man å gå egne veier, og så også på vaskefronten. Vi vasker når vi strengt tatt må!
Vi fikk også testet om reklamen til Jif faktisk holder det den lover når det gjelder baderomsskrubber. Og faktisk - den mannlige representanten i husstanden kunne melde om at produktet lever fullstendig opp til det reklamen lover! Vi gir ti poeng til Jif, og jakter videre på dupeditter som kan gjøre husvask til en lek! (der er det enda en lang vei å gå...)

Snart snur sola...

I Volans verden er ikke alle dager like effektive. I dag har vært en slik dag. Det betyr ikke at det ikke har vært en bra dag, det betyr bare at man må tillate seg å koble ut hverdagens evige jakt på arbeidsoppgaver som kan la seg kombinere for tidseffektivisering, slik at man kan se konturene av skrivebordet før man går hjem fra jobb.

En perfekt lørdag formiddag har følgende ingredienser:

1. frokost (med nykokte egg)


2. en solid kopp kaffe


3. en stor bunke aviser


4. popquiz på radio

Etter en slik perfekt start på dagen, var den naturlige fortsettelsen å ta turen ut til løypa der årets NM Terreng Maraton ble kjørt. 6,5 grader og styrtregn. Rytterne så ut som små jordklumper som kom seilende på syklene sine ned stien. I ettertid har det etter nøye lesing av resultatlister vist seg at mange hadde trukket seg før start, og av de som da stilte til start, var det relativt mange som aldri kom så langt som til mål. Og for å si det slik: Det skjønner jeg meget godt!

Selv om man i Volans verden i de siste dagene har hatt for vane å drive med sommerlige aktiviteter i ren trass for å unngå en dyp værdepresjon, måtte man i dag krype til korset og tenne opp i ovnen. Og det er vel kanskje greit nok, når den sjarmerende værmelderen på tv sier ordet "snø" når han melder været 19.juni.

Så ble det i allefall sydentemperatur i ett rom i kveld. For fyre, det kan vi! :)

Drømmen...

I Volans verden er det per skrivende øyeblikk ikke et lyspunkt å finne på himmelen der ute. Det er derimot helmørkt, og regnet høljer ned. Selv ikke en skål med moreller kan skyve unna det faktum at det rett og slett er drittvær! Humøret synker proposjonalt med mengden vann fra himmelen, og nå går det rake veien nedover. Er det rart man begynner å dagdrømme?

Ser herlig ut, ikke sant? Sukk...

Vel, det er vel bare å sende inn en lottokupong og håpe på det beste. Og det er sikkert: Vinner jeg i lotto på lørdag, kommer ikke jeg til å sette mine ben på et regnfullt sted på hele sommeren! Så det så!

Tryggest å bli i sofaen?

I går veltet Mark Cavendish med seg en rekke ryttere nedi asfalten i Sveits rundt. Senere på kvelden gikk den norske syklisten Alexander Kristoff i asfalten under et ritt i Canada. I dag var det nederlenderen Gerben Löwik sin tur til å deise i asfalten, og han tok like godt med noen publikumere også. Sykkel er ikke for pyser! Og for den som tror at det er bare de proffe som går i bakken i høy fart, så kan det herved avkreftes. Kanskje er det langt farligere å være amatør. I felt med flere uten særlig erfaring med å sykle sammen med andre, samt manglende selvinnsikt i egne ferdigheter kan det gå både ille, verre og verst. Og når man ser bilder som dette i VG, kan man jo kanskje begynne å vurdere om sofaen kanskje er et bedre alternativ:



Alexander Kristoff etter gårdagens møte med hard asfalt.




Selv om man i Volans verden er god på å ta sorgene på forskudd, så kan man jo ikke akkurat bosette seg i sofaen hele tiden. Så i kveld har turen gått til Elgsethytta, og det var en riktig fin tur. Selv om det regnet. Og det var kaldt. Og beina var tunge etter den ambisiøse gåturen i går. Samt at oppoverbakkeformen har stort forbedringspotensial. Men, det var fint! Også så fort det gikk når man skulle nedover igjen! Heldigvis holdt både sykkel og rytter seg på veien også denne gangen...

"Sånnåstrækk" eller "Sånnåtrækk"?

I Volans verden er det nå overhengende fare for at føttene utover kvelden slår seg vrange. I den forbindelse ble det en lang analyse over fenomenet senestrekk. Hva i all verden heter egentlig fenomenet på trøndersk? Dialektforvirringen er til tider total i Volans verden, så å sette sin lit til den daglige utalen av fenomenet er en høyst usikker affære. Ble sittende å smake litt på ordet. Det mest naturlige skulle man tro var "sånnåstrækk", etter som det da på det høyst opphøyde riksmålet heter senestrekk. Men så begynte stemmer fra kjente og kjære å surre rundt i hodet... og det er akkurat som man ikke kan høre s-en i midten! Kan det være en stum s midt i? Som i "sånnåtrækk"? Dersom noen har den korrekte inntrønderuttalen, ta gjerne kontakt! Artig ord er det uansett!

Og hvordan dukket problemstillingen opp? Etter helt å ha fortrengt at det faktisk ikke har vært antydning til gåturer av lengre distanse denne våren, la man altså ut i fint driv ned fra Skistua og i retning hjemmet. I frykt for at turen kanskje skulle bli noe kort, virket det helt logisk og fornuftig å legge inn en ekstra runde rundt Kobberdammen. Det skulle senere vise seg helt unødvendig. Ja, jeg vil faktisk gå så langt som å karakterisere det som en stor tabbe. Så nå venter en natt med "sånnåstrækk" eller "sånnåtrækk" og gangsperre i morgen...

Sykkel vs. fotball

Nå braker det snart løs. I Volans verden er det nå nedtelling til årets store sykkelbegivenhet er i gang. Det store spørsmålet nå er om Boasson Hagen klarer å finspisse formen enda mer (er på god vei!) og om Hushovd i det hele tatt rekker å finne formen før starten går i Rotterdam 3.juli. Og hva med Arvesen? Blir det nok et år med slit og kjøring for lagkamerater, eller er det nå hans tur til å gå for etappeseiere? Som du skjønner, er det mye analysering i Volans verden i disse dager.

Alberto Contador vant fjorårets Tour de France og har blitt omtalt av Lance Armstrong som tidenes sykkeltalent. Han blir nok nødt til å finne seg i favorittstemplet også i år. Men laget hans (Astana) opplevde en masseflukt av ryttere etter fjoråret, da Armstrong valgte å gå ut av laget. To store stjerner på samme lag ble en for mye. Kanskje det er Andy Schleck sin tur i år? Store-Lance må nok innse at det blir hardt å slå de yngre gutta.

Så blir det nok et bikkjeslagsmål mellom Hushovd og Cavendish om å få ikle seg mest mulig grønt underveis i alper og franske landeveier.

Hører noen snakker om tidenes største idrettsarrangement som visstnok går av stabelen i disse tider, tror de kaller det fotball-VM. Enkelte ser visst flere kamper per dag. At de gidder... Har ikke folk bedre ting å gjøre?

Søndag!

Det er søndag, og sofaen har fått selskap. Etter å ha brukt lørdagen til å presse seg opp endeløse motbakker på sykkel, er det godt å bare strekke ut litt en dag. Det vil si, det er enklere sagt enn gjort. Ubrukte og nyoppdagede lårmuskler er ikke helt samarbeidsvillige i dag, så beina lever mildt sagt sitt eget liv. Men: Jeg kom igjennom, og det med livet i behold (noe som midtveis var høyst usikkert!). Tenk at folk gjør slikt frivillig? Og det er mange av oss? Nærmere bestemt 750 mer eller mindre overivrige, overoptimistiske og ikke minst alvorsfulle syklister pustet og peset seg igjennom kilometer etter kilometer. Men sola skinte, publikum langs løypa heiet og smilte, og (nesten) alle kom glade og fornøyde i mål!

Resten av søndagen skal brukes til å fremskaffe motivasjon til nest siste arbeidsuke før FERIE. Og det er ikke bare bare... å finne motivasjonen, altså. Det er bare å trekke pusten, ta plass i kontorstolen og gyve løs - så kanskje man kommer i mål dette året også!

Nervøse tendenser

Når en som i utgangspunktet ikke holder ut mer enn høyst 10 minutter i en butikk før rastløsheten kommer sigende plutselig befinner seg i klesbutikk etter klesbutikk, er det grunn til å være på vakt. Når vedkommende i tillegg kommer ut med den ene bæreposen etter den andre, da er det fare på ferde. Da er det noe som snart skal til å skje.

I Volans verden er man i disse timer mest opptatt av om det kommer 3 eller 4 mm regn på to timer mellom 18.00 og 20.00 i kveld (og hvor mange mm var det egentlig meldt mellom 04.00 og 06.00 igjen?), om det er lurest å ta hansker som er vanntette eller hansker som puster, om det er like greit å ha på shorts i søle som bukse (våt blir man jo uansett, og det blir jo bare mer å drasse på)... ja, du skjønner.

Oppdaget forresten ved en tilfeldighet at denne bloggen har sin helt egen tidssone. Og så beleielig for meg. Det ser jo ut som jeg bruker arbeidstiden min hver dag til å oppdatere bloggen. Ja, det kunne jeg selvsagt ha gjort. Lærere har jo så god tid, så mange fritimer, så lite å rette. Og inspektører har det jo enda bedre, bare halvparten så mange timer og eget kontor. Eller? Vel... Men er det altså slik at du har latt deg overraske over dette tilfellet av meningsløs bruk av kontortid, så kan jeg altså berolige deg med at i Volans verden så bedrives den slags aktivitet etter arbeidstid, og i god avstand fra kontoret. Selv om man av og til skulle ønske at man faktisk hadde tid til å tenke en og annen ikke-skole-tanke et minutt eller to i løpet av en arbeidsdag også. Men det blir nok bare med drømmen...

Uansett: Nå skal det letes skoovertrekk og bøff!

Ikke noe bakerkarriere...

I Volans verden går alt så meget bedre når det er sol. Da er det som om kroppen vekkes til liv igjen, og den ristes ut av den seige dvalen som den siger inn når det er mørkt, kaldt og vått. Vel, i dag kom sola - og så også rastløsheten. Hva gjør man når man vil koble av fra hverdagens mas og kjas for en liten stund? Sykkeltur er helt uaktuelt. Det sørger en snikende frykt for å være tung i beina og stiv og støl på lørdag å sette en stopper for. Her snakker vi tross alt seriøs idrett!

Det ble altså bakebollen som ble redningen i kveld. Og lenge rådet optimismen på kjøkkenet. Ja, det kunne til og med høres en liten nynning og tralling i iveren. Kokken begynte imidlertid tidlig å ane uråd. Det var liksom noe som ikke stemte helt... og ganske riktig. Iveren tok helt overhånd, og kokken kastet mel, salt, smør - og en ALT for varm væske - i bollen og eltet i vei. Selv den mest iherdige gjærsopp måtte bare kaste inn håndkleet og innse at den endte sine dager i en ostehorndeig på Byåsen! Du lurer kanskje på resultatet? 16 pene, små, harde og mindre spisbare ostehorn.

Men, nå skal det sies at det i dagens samfunn er et stort fokus på at det alltid skal være det indre som teller, og at det variasjoner i det ytre skal dyrkes. Jeg liker å være i opposisjon. Jeg slår et slag for at for en gangs skyld skal vi la det ytre være i fokus - så kan det være det samme med det indre ;)

Lite gjennomtenkt?

Av og til gjør man ting som er litt lite gjennomtenkt. I Volans verden skjer det ganske ofte, og en trend i det siste, er at det da som regel har et eller annet med fysisk aktivitet å gjøre. Forhåpentligvis er det litt tidlig til 40-årskrisen. Antakelig er det en noe sen 30-årskrise som nå har slått ut i full blomst. Gjerne kombinert med et urealistisk ønske om å være i uklanderlig god form. Dette er aldri en god kobinasjon! Noe som denne gang har resultert i påmelding til et sykkelritt til helgen. Og nå begynner konsekvensene av denne overilte iveren i sofaen (trygt plantet under et pledd) å gå opp for meg.

Finn logikken i dette: yr.no melder om 6 (s-e-k-s) grader og tidenes regnskyll, det skal blåse i hytt og pine, starten er 20 km med en eller annen form for oppoverbakke (og da er vi fortsatt laaangt fra mål), deler av veien er nygruset (og i regnskyll blir det en herlig suppe), jeg har ikke regnklær (og skjermer på sykkelen skal man jo ikke ha, for da ser man ikke kul ut!), jeg har aldri syklet et sykkelritt på grusvei i regnvær før - og jeg har vel egentlig aldri vært i spesielt god form! Finnes det ikke noe statlig organ som griper inn i slike dramatiske situasjoner? Som trår til og redder folk som bør beskyttes mot seg selv? Jeg bare spør...

Hva er sommer?

I Volans verden skulle det gjerne vært sommer nå. Men hva er sommer? Må det være 20 grader og sol for at det skal være sommer? I disse tider har jeg kommet fram til at fenomenet "sommer" kanskje må omdefineres. Dette mest av nødvendighet for ikke å ligge i fare for å gå inn i en lang og evigvarende depresjon, men også for å kunne ha noe å glede seg over innimellom lange arbeidsdager, rotete kontor, karakterlister og timeplaner. Dette er nemlig det som preger Volans verden tidlig i juni hvert år. Da er det godt med små lyspunkt og glimt av sommer. En jordbær smaker spesielt godt etter en ny bunke er gjennomgått. Et lite glass hvitvin er himmelsk etter at nok en karakter er i boks. For ikke å snakke om lukten av nyslått plen (som heldigvis også kan slites av selv om det regner!)... Sommer er akkurat det man gjør det til! Ja vel, så måtte man sitte innendørs og lese den spennende slutten i krimboka - men man tok seg tid til å lese den. Selv om det kunne vært fristende å bla seg fram til siste side for å spare tid. Pølsene måtte stekes i stekeovnen, da det ikke var mulig å være ute på verandaen foran grillen i mer enn ett minutt uten Bergansjakken og stilongs. Men det ble både ketsjup og sprøstekt løk. Og det beste er: Hvor ofte har man tulipaner stående uforandret i full blomst langt ut i juni? Normalt sett skulle de vært kompost for lenge siden... Jeg har bestemt meg: Det er sommer! Så får det regne og blåse og være så kaldt det bare vil. Ingen skal få ta i fra meg den snikende godfølelsen... det er like før en lang og deilig ferie!

Volans verden - velkommen inn

Et lite steg inn i Volans verden kan virke en smule kaotisk ved første øyekast. Ja, ikke bare en smule, faktisk. Et virvar av tanker, ideer, påstander, teorier, påfunn, analyser og vurderinger i en salig miks. Slik er en helt vanlig dag i Volans verden. Som helt ny blogger, vil jeg gi et lite innblikk i denne litt rotete verdenen, med små og store betraktninger av det som hverdagen måtte bringe. Velkommen inn i Volans verden!