Tidenes dyreste syltetøy?

 Sommeren 2014 gikk fort. Faktisk så fort, at man ikke rakk å skrive et eneste innlegg. Ja, ikke det at sommeren var helt fri for rapporterbare hendelser, men når temperaturen ligger stabilt på 20 +, frister det liksom ikke å hive seg over et tastatur. Og mange har vel også vært glade for å endelig få en pause fra dette merkelige medium. Vel beklager, nå er vi igang igjen.
Om sommeren var bedagelig, var det egentlig helt på sin plass, som oppladning til årets travleste tid - høsten.
Når kveldene blir mørkere, temperaturen synker til behagelige 8 grader om natten, og det er helt greit å ta fram pleddet i sofaen igjen, ja da er det som om husmor-genet våkner fra en eviglang dvale. Man kan jo av og til spørre seg selv: Hvor var du i hele sommer? Da vegger skulle males, blomsterbed skulle ryddes, stoler skulle lutes m.m.? Vel, det våkner i hvert fall med et rykk. Plutselig er det aldeles uforståelig hvorfor hele sommeren har gått uten at man har bakt egne grovbrød (sunnhetsidealet forsvant antakelig med svetten på kjøkkenet i solsteiken). Og ser man virkelig godt etter, vil man med det blotte øye kunne se flere lag med støv som har hopet seg opp i krinkler og kroker, ja på de mest uforståelige steder, faktisk. Hvor ble det av vaskfilla i sommer? Men dette er dog innendørs. Selve stresselementet oppholder seg jo utendørs.

For der modnes frukt og bær i et hinsides tempo, og som egenutnevnt frukt- og bær-konservator (og vi snakker på nasjonalt plan, ikke bare lokalt!) blir det travelt! De fleste er jo godt kjent med at en konservator gjerne vil ta vare på alt for en hver pris. Og når det gjelder frukt og grønt, kan det fort gå over stokk og stein når man får pustebesvær og hetetokter av å måtte gå forbi ei bærtue, eller la plommer henge igjen på treet. 
I overgangen sommer-høst, holdt det på å renne over, da undertegnede kom over opptil flere busker med villbringebær som bare sto der. Høyst frustrert over at ingen så ut til å skulle ta ansvar for avlingen (det rev bokstavelig i brystet av fortvilelse), endte det med nok en kjele med syltetøy.
Og nå har det begynt å gå opp for undertegnede at årets frukt- og bærsesong kan gå over i historien som den dyreste noen sinne. At man har tatt et selvpålagt ansvar for Residensens plommeavling (da daglig leder og administrerende direktør for tiden befinner seg i sydligere strøk), veltet en nøye tilmålt plan. Det begynte å se mørkt ut da de ekstra bringebærene skulle tas vare på, men boks på boks med plommesyltetøy er nå i ferd med å ta nattesøvnen fra et ellers så sovevillig dovendyr. For hva har skjedd? Fryseren er så og si full. Og det tidlig i september! Før tyttebærsesongen. 
Et kjapt overslag har vist at årets bærsesong kommer til å bli den dyreste i historien. Rundt regnet 2,5 millioner. Fryseren er full. Ergo må vi ha en ny fryser. Gangen er full, ergo må den nye fryseren stå i et annet rom. Gjesterommet er fullt, ergo så må vi ha et nytt rom. Eneste mulige løsning: Her må det til et større hus. 
Ikke rart man måtte sette seg på vaskebøtta for å ta seg igjen et lite øyeblikk.
Det skal da bli bra travelt å pakke ned og vaske ut av leiligheten midt i tyttebærplukkinga!

Best å ta seg en kveld på sofaen, så man er frisk og opplagt til helgen. Plutselig kommer man over både sopp og bær. Og det krever litt å stå i mot slike fristelser (mens man fundrerer på hvordan man skal løse problemstillingen med at det man faktisk har fryst, også skal spises opp igjen. Mulig årest julegaveønske bør være uante mengder treningsutstyr...)