Etter (utallige) oppfordringer har man i inneværende uke tatt seg selv i nakken og oppsøkt optiker. Ja, nå var det slett ingen debut på noe som helst vis, men etter en kort memorering, har man kommet fram til at forrige besøk antakelig foregikk for noe sånt som elleve år siden. Den gang ble diagnosen langsynhet og nye briller, og etter svææært mye om og men fikk man bestemt seg for hvordan disse brillene skulle se ut. Brillene har fulgt undertegnede gjennom tykt og tynt, ja faktisk da et helt ti-år. Nå skal det kanskje nevnes at man ikke alltid har vært like nøye med å bruke de til en hver tid, men med ujevne mellomrom har man tatt seg sammen, og brillene har funnet veien tilbake til nesen (noe som ved nærmere ettertanke også sikkert sier noe om undertegnedes totalt mangel på interesse for brillemoter...).
I det siste har det imidlertid vært noe som har skurret. Bokstavelig talt. Helst i en bok. Eller på en skjerm. Eller i stupmørket langs Borgenfjorden i bil.
Handling må til i en sådan situasjon: Frøkenen har tatt seg sammen og nok en gang funnet fram brillene. Men resultatet ble omtrent som når man går fra flatskjerm og fiber-tv, til koloss-tv og bordantenne. Det blir ikke akkurat bedre forhold... Merkelig, skulle ikke de brillene hatt motsatt effekt?
Besøket hos Herr Optiker var altså et ledd i utforskningen av dette skurret.
Og her er det bare å slå fast med en gang: Det skjer så mangt på elleve år.
"Sa du at du var langsynt, sa du?" Herr optiker så ut som en mellomting mellom et spørsmålstegn og en latterbombe. "Når var du sist hos en optiker, sa du?" Spørsmålene fremprovoserte en voksende skepsis hos undertegnede. Her var det noe som skurret på flere plan. Hva var det mannen antydet?
Kort oppsummert: Konklusjonen til Herr Optiker er at her går man altså rundt og er nærsynt. Kanskje da ikke så unaturlig at det "skurrer" litt ekstra når man tar på brillene!!
Som den oppvakte samfunnsborger man er, tar man selvfølgelig raskt ansvar og leser seg opp på den nye diagnosen. Noe som ikke var direkte oppløftende:
"Nærsynhet kommer gjerne i vekstfaser som f.eks. puberteten, og stabiliserer seg gjerne når disse er over, for mange i 20 års alderen (er det et tegn på at man er langt over middels treg når det kommer langt utpå 30-tallet?!?).
En gammel vranglære er at nærsyntheten forsvinner med alderen, det gjør den ikke. Er man først blitt nærsynt er man det livet ut. Enkelte kan bli nærsynte på sine eldre dager" (ELDRE DAGER?? Takk skal du ha)
Etter en slik oppdatering hastet det med å finne mer informasjon om temaet. Og det var ikke måte på hvordan optimismen plutselig tok overhånd. Kanskje er dette noe av det mest oppløftende som har skjedd på lang lang tid. Nå råder optimisme og glød. Les bare hva sikre kilder slår fast om nærsynte:
"Personlighetstrekkene er ofte at man er opptatt av detaljer, og ofte er glad i å lese. Så godt som alle Nobelpriser innen fag er vunnet av nærsynte."
Resten av kvelden skal brukes til å finne ut innenfor hvilket område man skal peile inn Nobelprisen.
Lurer på om det er for tidlig å ta et lite glass for å feire begivenheten?
Go for it!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar