Home, sweet home

Endelig. Endelig kan man senke sitt legeme ned på en stol, se seg omkring og slå fast: Joda, man har et hjem. Etter 4 måneder og 26 dager, er man altså på plass. Det ville vært en liten overdrivelse, ja nærmest ren og skjær løgn, å påstå at man har pakket ut alle pappeskene, men man har i alle fall fått(nesten) alle under samme tak. Så får man heller ta litt etter hvert, etter som man ser at det er noe som mangler. For det er det. Foreløpig er det for eksempel litt av et mysterium hvor frokosttallerknene tok veien, på vei gjennom Vuddu-dalen. Mon tro om de har tatt en liten omvei om Sverige? Ja, til Nesset har de i alle fall ikke kommet, og på Inderøya har ingen sett dem. Mest trolig er de på en liten road trip sammen med en stor glassplate, som også har sett sitt snitt til å lure seg unna kommodetjenesten for en stakket stund.

Så tenner vi et lys i kveld. Og gjett om det tennes for glede? Oh yes. Tror jammen det tennes to lys i kveld, for her er det mer glede enn ett lys kan dekke. Det er så mye å være glad for. Ta for eksempel taksten-gleden. Man blir ganske glad når man har fått takstenene på plass igjen etter at en dame med navn "Berit" var innom forleden kveld (ganske så frekt egentlig... å komme busende slik, uten å engang være invitert!). Og for ikke å snakke om gleden man får når vannlekasjen i kjøkkenskapet endelig er stoppet. Eller gleden man får når man tilslutt får satt sammen kjøkkenbordet (som forøvrig består av 4 deler. Hvor vanskelig kan det være, liksom? Vel... det var ikke gjort på dag 1, for å si det slik...).

Da man rev av fyrstikken for å tenne det første lyset i adventsstaken, fikk man plutselig et snev av jule-panikk. Det er snart jul! Her har man hatt så mange pappesker å administrere den siste tiden, at konseptet "jul" ikke har blitt ofret så mye som en kalori. Ikke vanskelig å skjønne hva man skal bedrive i ledige stunder i tiden framover! Enda godt at parabol-montøren ikke har meldt sin ankomst (dobbelt-grr.... man har jo tross alt bare ventet på han i 26 dager enda....), slik at man ikke blir unødig forstyrret av televisjonens evige underholdningsmas. Man kunne jo rent bli forledet til å se et skirenn eller to, for eksempel. Nei, her skal det bakes og vaskes og handles og pakkes og sendes og..... eller... nei. Ikke i kveld. I kveld skal man bare sitte rett opp og ned i sofaen og se seg rundt. Der kan man enkelt konkludere: Jeg bor!