Heldigvis kunne man puste lettet ut da man entret første etasje og fikk opp ytterdøra (godt at noen er så framsynte at det lages dører som går innover!) - joda, bilen er jo der, bare under et lass av snø.
Og i et brøkdel av et sekund gikk det opp for den skuelystne i døra... det er snø OVERALT!
Å komme inn en dør i garasjen er bare å glemme. Her går snøen langt oppover veggen. Den som lurer på hvor plenen ble av, burde sett ut døra for to meter snøhauger siden. Kjøre bil? Lykke til. Bilen er nedsnødd, gårdsplassen er nedsnødd. Veien er nedsnødd. Og det blåser...
Og i et lite flashback fra tidligere i uka kunne man erindre planleggingen av transport av sykkel for å få den første sykkelturen denne helgen. I 8 varmegrader og pøsende regn, virket det som en helt overkommelig plan å få til vårens første utesykkeltur denne helga. For det er vel ingen steder våren kommer så fort som på Inderøya, når det først begynner å bli varmt? Vel ute av dette lille flashback må man bare riste på hodet... planen fortoner seg i dette øyeblikk som ren og skjær galskap! Vår? Her? Sykkeltur?
Det er mye å gruble på... og mens man grubler kan man jo prøve å finne igjen trappa (!) opp til stabbursdøra...
Eller man kan vente noen uker til, og ta enda en kopp kaffe så lenge...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar