Ny aftenbønn i Volans verden

♫♫ Kjære Gud jeg har det kaldt. Takk for snøen som har falt. Du er god, du holder av meg. Kjære Gud ta snøen fra meg. Varm opp liten, varm opp stor. Tin opp landet der jeg bor. Amen ♫♫

Oh snø med din vrede...

Snø. Mer snø. Snø. Enda mer snø. Snø. Legg til litt vind fra høyre og litt vind fra venstre, og vips - du har siste døgns værrapport fra vårlige Inderøy. Det ringte en varselklokke da man tittet ut vinduet fra godsets andre etasje og så ingenting. Kun et heldekkende hvitt teppe. Men si meg... sto det ikke en bil der i går kveld?
Heldigvis kunne man puste lettet ut da man entret første etasje og fikk opp ytterdøra (godt at noen er så framsynte at det lages dører som går innover!) - joda, bilen er jo der, bare under et lass av snø.
Og i et brøkdel av et sekund gikk det opp for den skuelystne i døra... det er snø OVERALT!
Å komme inn en dør i garasjen er bare å glemme. Her går snøen langt oppover veggen. Den som lurer på hvor plenen ble av, burde sett ut døra for to meter snøhauger siden. Kjøre bil? Lykke til. Bilen er nedsnødd, gårdsplassen er nedsnødd. Veien er nedsnødd. Og det blåser...
Og i et lite flashback fra tidligere i uka kunne man erindre planleggingen av transport av sykkel for å få den første sykkelturen denne helgen. I 8 varmegrader og pøsende regn, virket det som en helt overkommelig plan å få til vårens første utesykkeltur denne helga. For det er vel ingen steder våren kommer så fort som på Inderøya, når det først begynner å bli varmt? Vel ute av dette lille flashback må man bare riste på hodet... planen fortoner seg i dette øyeblikk som ren og skjær galskap! Vår? Her? Sykkeltur?
Kan man regne med å få innvilget permisjon grunnet værforhold? Finnes det egenmelding for å stå snøfast midt på en gårdsplass?
Kan man få fradrag på skatten per antall timer frustrasjoner grunnet snø og vind? Og når kommer det egentlig et bedre utbygd kollektivtilbud mellom Straumen og Byåsen (her er det gjort lite de siste 100 år...!)?
Det er mye å gruble på... og mens man grubler kan man jo prøve å finne igjen trappa (!) opp til stabbursdøra...

Eller man kan vente noen uker til, og ta enda en kopp kaffe så lenge...

I Schakendas melspor...

Som en klassisk Tommy og Tigeren-stripe, våknet man kl. 07.30: Lørdag! Ingen tid å miste, her var det bare å komme seg opp! At det kan ha noe med at undertegnede sovnet før Nytt på nytt var halvferdig i går kveld å gjøre, nevnes ikke i denne sammenheng. Uansett - tidlig morgen ble det, og til strålende sol, nyvasket leilighet, en bunke ferske aviser og hele dagen foran seg, ble dette en helt ok start på helga.

Når man skal vie dagen til vurdering av fagtekster om fattige lands økonomiske tilstander, ja da kan det kanskje være litt trått å komme i gang - særlig når det er lørdag. Derfor tok undertegnede fram yndlingsboken sin (en av oppskriftsbøkene som er gjenganger som sengelektyre!), som en slags motivasjonfaktor før man skulle sette i gang. Lettinspirert som man er, gikk det ikke lang tid før man hadde planen klar: Rettingen måtte da la seg kombinere med både bolle- og brødbaking?


Som sagt, så gjort.

Første utfordring: Hveteboller. Og hvis du tror du har funnet den perfekte bolledeig, tro om igjen. Denne deigen er magisk! Bakerikunnskapene til undertegnede er ikke i stand til å forklare årsaken, men det kan jo ligge noe i den laaaaange eltetiden og hevetiden. På slike dager bør man definitivt ha god tid!
Og smaken? Nam nam....


Neste utfordring: Valnøttbrød.
Om man må være tålmodig når man baker boller, så er det ingenting mot den tålmodigheten man må lete fram i denne prosessen. Her skal eltes og hviles og heves og hviles i ett sett... Ja, det tok vel nærmere fem og en halv time til brødene var klare for å bli satt inn i ovnen til steking. Deigen var i om mulig enda mer magisk enn bolledeigen. Forventningene til det ferdige resultatet steg i takt med minuttene som sneglet seg av gårde under heving og hvile. Resultat? Store, flotte valnøttbrød som nå venter på å bli kalde nok til prøvesmakingen.

Alt i alt må man være fornøyd med første dag i helgen før vårjevndøgn. At det har vært birkebeinerrenn, skirenn i Falun, skiskyting i Holmenkollen og sykkelritt Milano -San Remo (der forøvrig både Hushovd og Arvesen fikk ublide møter med asfalten) på samme dag, har selvfølgelig gjort rettingen noe mer urytmisk. Teknikken kalles "Til og fra-retting", og anbefales alle som ikke vil gå lei etter fire og en halv oppgave (noe som er kjedelig når man har 49 1/2 igjen).

Og enda er det nok en dag igjen av helga.... :)

Og herved erklæres skisesongen for avsluttet!

I helgen hadde man gjerne kunne laget en ny NRK-dokumentar. Denne gang med tittelen: "Der ingen skulle tru, at Volan kunne gå". Man har altså beveget seg ut i ukjent territorium hva fysisk aktivitet angår.

"Det er aldri for sent", er det mange som sier. Vel, med dette mottoet friskt i minnet, la man altså lørdag morgen i vei på sitt livs første skirenn. Allerede her er jo galskapen helt tydelig framtredende. Det er enkelte som aldri skjønner sitt eget beste...

Med startnummer på brystet, tidtakerbrikke på foten, og ikke så rent få nerver i kroppen. Inga Låmi - Norges største jenteskirenn. Joda, her satses det friskt!

At det akkurat på denne dagen var kun 4 måneder siden man fikk tildelt hybel for et par uker framover på Sykehuset Levanger, gjorde vel opplevelsen ekstra sterk (og tildels enda mer ugjennomtenkt!). Det er vel få som hadde tatt sjansen på å satse sine sparepenger på at undertegnede skulle legge ut på skirenn i mars, hvis det hadde blitt utlyst et slikt veddemål for et par måneder siden. Desto mer tilfredsstillende å krysse mållinjen etter 15 km i løypene på Birkebeinerstadionen på lørdag :)

Når man samler 3800 mer eller mindre virrende damer på en og samme stadion, er det viktig med god organisering. Noen startet mens andre varmet opp, slik gikk det pulje for pulje.

Lite ante undertegnede om hvor langt det kan være mellom alvor og humor i slike sammenhenger. Her var det representater for begge retninger! Fra dødsens alvor til renspikka moro. Gjett hvem som ble et irritasjonsmoment i løypene for hvem? Maken til skuespill skal man lete lenge etter! Og ganske så fornøyelig for en observerende debutant ;)

Dess lenger ut på formiddagen, dess flere som skulle til start. Tilslutt var det damer, ski, staver og skismurning over alt!

En noe spent debutant tasset til startoppstillingen. Og angret med ett hele ideen (som i november virket så god!) - men nå var det jo alt for sent å trekke seg, så det var bare å bite i det sure eplet (eller i denne anledningen en litt småbrun banan) og stille seg i startkøen.

Men når solen skinner fra skyfri himmel, det er -2 grader og silkeføre, ja da glemmer man fort aller bekymringer. Og tenk - det gikk! Man kom i mål.

De siste metrene gikk oppover dette oppløpet.

Og et lite øyeblikk var man nok nesten like glad som Northugen over å ha klart de 15 km akkurat like bra som man hadde håpet på ;)

Kanskje (med vekt på kanskje) har man fått litt sansen for dette med ski, altså. Noe som må sies å være noe merkelig med tanke på at undertegnede ikke kan å gå på ski, men heller padler seg avgårde som en sel i motvind. Man skal vel ikke se bort i fra at en liten basill har bitt seg fast (og denne gang en basill av det positive slaget!)!

Forberedelse og restitusjon er av avgjørende betydning for seriøse skigåere (det har jeg lest ett eller annet sted...) - og det området kan man i alle fall ikke skylde på, dersom man skal forklare manglende fart og kondis denne gang. En fantastisk helg på det 7-stjerners hotellet "Olsen cross- country lodge". Makan til service skal man lete lenge etter...

Så kan man avslutte en flott weekend i drømmeland... og drømme om nye kilometer med nypreparerte løyper, sol og skiturer :)

Værutfordringer...

I Volans verden står man denne helgen ovenfor utfordringer som slettes ikke ligger innenfor noen av undertegnedes kompetanseområder. Det må faktisk sies å ligge enda lenger unna enn kokkekunnskapene - og da vil nok enkelte riste på hodet allerede. Her kommer det til å skje ting og tang....

Etter som "Det statlige organet for nødvendige inngripen i ugjennomtenkte menneskers liv" ikke har grepet inn i planleggingen av den kommende uken (var kanskje også de stillingene besatt av Adecco, mon tro?), er det stor fare for at man en eller annen gang i løpet av uken kommer til å gå på en smell eller fem. På søndag har man tenkt å delta i et relativt uhøytidelig turrenn i nordfylket. Ja vel, tenker du... ski må vel være overkommelig? Akkurat. Da har man kanskje gått glipp av den siste dagens vær-forandringer i Trøndelagsområdet??

En periode tidligere i dag var dette skidressen som var aktuell: Fullt oljehyre.

Skiutstyret var pakket bort, og man valgte å satse på staver, badesko og svømmering. Noe som antakelig ville medført ny tidsrekord i år - "sjelden har noen brukt så lang tid på så kort distanse".

Etter en hel dag med pøsende regn og nordavind fra alle kanter, fikk undertegnede tidenes overraskelse på vei ut fra 3T utpå ettermiddagen. I løpet av 70 minutter innendørs i full uvitenhet, kunne man nå konstatere full snøstorm OG lyn og torden! Reaksjonen må sies å være noe i nærheten av paff (selv om det er svært vanskelig å forklare hva paff egentlig helt er....).

Nå kunne luften klemmes ut av svømmeringen igjen, og skiene var på nytt med i bagasjen for helgen.

Men hva man skal bruke av utstyr, er en sak. Hva man skal behandle utstyret med, er en helt annen. Utvalget i butikkene tatt i betraktning, skulle man tro at å kunne velge ut riktig skismørning i disse dager, krever 60 studiepoeng i forståelse og 20 studiepoeng i bortforklaringer (fulltidsstudier i ett år, hvis man vil gjøre det fort unna) for å kunne stille til start i et hvert turrenn.

Voks eller klister?

V55 eller KR 40?

(og hvem er det egentlig som vet hva alle disse bokstavene står for?) Man kan jo bli forvirret av mindre..... og når man vet at skientusiasmen og utholdenheten synker proposjonalt med skienes manglende feste eller økende klabbing, ja da er dette et kritisk punkt!

Nå pakker man bagen (for siste gang i kveld - etter utallige ompakkinger i takt med værskiftene) og krysser fingrene for litt mer medgjørlige værguder de kommende 48 timer - mens man vurderer å gå i hi under et pledd i gangen (uten vindu) til blinkingen og dundringen der ute har gitt seg....