Bør man kanskje ta et hint?

Søndag.
Hviledag.
Etter uker med livet pent pakket x antall bager og kofferter, kom endelig søndag.
Det er vel ikke til å komme unna, at uker med småstress, reising og konstant etterskudd med alt man ikke rakk å gjøre, det gjør noe med kosthold og treningsvaner.
En gradvis dårlig samvittighet har sneket seg inn i underbevisstheten. Kjenner man litt ekstra etter, kan man omtrent kjenne at musklene har forvitret, og at kondisen har nådd et absolutt nullpunkt. Bare en ting å gjøre... her må det til en aldri så liten livsstilsrevolusjon!
Men vent litt... hvordan klarte den dårlig samvittigheten å snike seg inn i en ellers overarbeidet hjerne, der det har vært særdeles liten plass til irrelevant informasjon( ja, det har tidvis vært så trangt der oppe, at man endte med å spise frokost tre ganger samme dag, da man etter ettermiddagens butikkbesøk fortsatt hadde bare frokostvarer... og ja, det er begrenset hvor spennende det er med yoghurt og müsli!)?  Dette måtte undersøkes!
En av søndagsaktivitetene her i residensen er nøye studering av nettaviser og oppdatering på stort og smått, alt i digitalt format. En liten sjekk av mail. "Hvordan miste ti kilo på tolv uker?" Kaffen er i ferd med å sette seg i vrangstrupen. Hva er dette for ufin mail? Umiddelbart i søppelkurven, merk for søppelpost. Man vil ha seg frabedt slike utidigheter. Tar en tur innom facebook. Bursdag, noen bilder fra dagens søndagsturer (fredens min... undertegnede er nok den eneste som ikke har hatt et snev av frisk luft denne dagen!), og... what? "Ønsker du å bli kvitt fettet?" Hvilken sammensvergelse er dette? Har hotmail og facebook gått sammen om å få den unge (ja ja ja .... middels unge, da) frøkenen til å begynne den rene selvransakelsen? Videre ned på siden: "Er du mellom 36 og 37 og ønsker et lettere liv?" 
Blikket blir flakkende rundt rommet. Hvor er joggeskoene? Burde kanskje tatt en tur ut? Kunne kanskje gått en liten kveldstur? Kanskje potetgullskåla skal settes i skapet? Det er jo tross alt noen gulrøtter og noen epler i kjøleskapet...
Takk facebook. Og hotmail. Og jaggu også Aftenpostens søndagsutgave. Takk for at søndagen ble avsluttet med dårlig samvittighet, evige løfter om en varig livsstilsendring og for at potetgullskåla har havnet i skapet - og gulrøttene har havnet på stuebordet. Man kan vel trygt si at humøret sank proposjonalt med antallet gulrøtter som kom ut av kjøleskapet.
Mon tro hva som venter neste fridag?