Etter å ha kastet et blikk utover pulten på jobb forleden kveld, fikk undertegnede en fortreffelig ide. Eller, la oss i første omgang bare kalle det en ide. Ved nærmere ettertanke kvalifiserer det antakelig mer til et innfall. Og innfallet kan ikke sies å være av det gjennomtenkte slaget.
Høsten er tiden for å sette nye mål, alt som har forfalt i løpet av ferien, skal tas igjen. Det er lov til å starte med blanke ark. Det skal spises sunt igjen, treningen skal tas opp, man skal begynne å legge seg tidlig for å være frisk og uthvilt klokka halv sju (noe som foreløpig synes å være et uløst mysterium anno høst 2013...) m.m. Akkurat som vi lager oss nyttårsforsetter, har vi laget oss høstforsetter som vi går inn med liv og lyst for å gjennomføre.
Det var altså et slikt høstforsett som utløste smellen. Etter å ha konstatert at pulten antakelig ikke ville sett mye annerledes ut etter et realt lynnedslag, kom man til å tenke på en reklame for en ny time på et nærliggende treningssenter som tilfeldigvis passerte undertegnedes øyne for ikke lenge siden. Timen hvor man får samlet energi (var på gitte tidspunkt svært forlokkende!), jaget vekk stress (skuldrene opp til ørene vitnet om at det kunne vært fornuftig) og rett og slett gitt kropp og sjel litt åndelig trening. Snakk om timing. Ingen tid å miste. Vips - så var timen booket.
Det startet flott. Inn i en sal med dempet belysning. Ahh.., herlig. Finne matte, sette seg ned. Så langt, så godt. Men så...liten ventepause. Man skal hente seg pledd må vite. Wow!! Hvor mange ganger har man ikke ønsket seg i en slik situasjon mens man har slitt så svetten siler og musklene gråter på spinningsykkelen? Oh store lykke.
For å gjøre en lang historie kort: Det gikk som det måtte gå - nedover.
Punkt 1) Å ligge helt stille og puste er ganske utfordrende for en som blir mye over middels lattermild av stillhet (noe "naboene" etter hvert antakelig ble nokså irriterte av). Nederst i høyre hjørne lå derfor en knisete fjortislærer og holdt på å le seg ihjel.
Punkt 2) Å få instrukser om pusting, resulterte i nærmest hyperventilering, da man ble svært bekymret om pusterytmen egentlig gikk i takt. Man vil jo ikke være urytmisk, må vite!
Punkt 3) Å ligge rett ut på ryggen på golvet, kun med en tynn matte som underlag er en liten gjennomtenkt handling hva gjelder å komme seg opp igjen med verdigheten i behold. Etter å ha veltet seg rundt som en kobbe på vei ned av isflaket, sto man halvkrokete i hjørnet og prøvde å få kroppen i vater.
Konklusjon: De 30 minuttene gjorde ingen underverker med pulten. Den var like rotete dagen etter. Men opplevelsen fikk i det minste trimmet noen muskler. Lattermuskler trenger også trim.
Høstens forsetter har i etterkant kokt ned til ett (og her kommer lærdommen fra min første - og siste - time i dette inn!! Følg med, følg med!) Når en "god ide" treffer hodet - observer ideen. Aksepter ideen. La ideen flyte. Og la ideen fare avgårde!
Så unngår man i hvert fall en og annen smell.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar