Tingenes iboende infamitet...

Her skulle det ha vært et herlig fotografi (det gammeldagse ordet er fortsatt best. Snap shot gir liksom ikke den samme ærverdige følelsen...) av sommer, sol, shorts og t-skjorte.
Det bildet ble avlyst.
Ikke avlyst for "evver", som kidsa sier, men utsatt på noe ubestemt tid (i Trøndelag er nemlig vær noe som kun kan beskrives som ubestemt).
Mon tro hvordan artikkelen fikk sitt navn? Ja, ubestemt artikkel, altså. Det må være en svært vinglete artikkel. Skal, skal ikke, liksom. Håpløst å forholde seg til slike artikler, har jeg hørt.
Vel, nå var det altså ikke ubestemte artikler som slo seg aldeles vrange denne yderst infame sommerdagen, men heller det faktum som alltid ser ut til å foreskje (ja, nå tenker du sikkert at undertegnede har tatt en litt for tidlig ferie, og satt alt av rettskriving og ordkunnskaper til side, for ordet foreskje eksisterer da vitterligen ikke, tenker du? Men jo da, dette er et ord man faktisk stadig oftere ramler over i mange ulike skrevne medier, så det er nok helt klart et ord som er i ferd med å få stor popularitet. Og man vil jo følge med i tiden, må vite!), ja altså ser ut til å foreskje første skoleferiedag for elever og lærere. Denne merkedagen man har sett fram til, telt ned til, drømt om og gledet seg til. Da skal badeshortsen fram. Vannmelonen kuttes opp. Luftmadrassen blåses opp. Solkremen (fra i fjor) smøres på. Kaffen skal på termosen. Skorpor og smøreost i bagen (en urgammel sommertradisjon i den volanske familie, med uviss opprinnelse, men standhaftig gjennomføring! Mon tro om det ikke snart er duket for et eller annet jubileum?).

SÅ skjer det altså.
Igjen.
Og igjen!
Regnet bøtter ned. Og det var ikke det at det regnet. Nei, det må vel heller betegnes som øsende vannslipp, det som åpenbarte seg fra himmelen.
Bort med shorts. Solkrem ble byttet ut med goretex. Bikini med ullmax-trøye. Og skorpor? Glem det. Ville blitt til grøt etter to strakser.

Men det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. Undertegnede stiller seg litt tvilende til uttalelsen, men ok.
Etter å ha ikledd seg et regntøysett i størrelse XL (og tro meg, det er XL...!), tok man beina fatt. Et lite øyeblikk kunne man faktisk lure på om man var på rafting eller fottur, vannet tatt i betraktning...
Men det ble en tur, og to turer, og tre turer og fire turer. Og alle var enige om at de hadde hatt fine turer. 
Men sommer? Nei, det skal vi ikke kalle det. For dette satser vi på var et unntak fra regelen.
Herved bestilles 25 varmegrader, sol, skyfri himmel og vindstille sånn ca fram til slutten av oktober.

(og for ordens skyld. Det ble betydelig bedre i helgens andre dag. Til glede for alle ferierende - og for oss snart-ferierende!)