Vintermagi

Av og til finner man liksom ikke ord som passer. Hvordan beskrive en så herlig følelse som å skli bortover i skiløypa i -13/-14 grader, strålende sol, skyfri himmel - og hele ettermiddagen foran deg? 

Bare en ting å si: Magisk! (ja, eller trolsk, som enkelte nok ville sagt det)

 -13 grader er relativt kaldt. I slike tilfeller er det helt vanlig å ta fram vinterbekledningen, og iføre seg litt ekstra klær i forhold til en vanlig jobb-innedag. Her må undertegnede sies å ha gått på en aldri så liten smell. Det er ikke til å stikke under en stol at man nok er anlagt slik at man til en hver tid søker en aldri så liten varme-hule. Det har denne etterjulsvinteren medført at standard morgenutrustning for en dag på skolen har vært stort skjerf og minst ett ullplagg (ja, enkelte dager har man sågar skeiet ut med to) på legemet. Mmmm, godt og varmt!
Men det er jo innendørs... Dilemmaet oppsto i det man innså at man skulle bevege sitt legeme utendørs. Hvordan kle på en allerede over middels godt påkledd kropp? Og kan man i det hele tatt unngå å fryse når man har lagt lista såpass høyt?




Enkelte sjanser må man ta. Taktikken ble i stor grad inspirert av Rema 1000. Det enkle er ofte det beste. Dobbelt av alt! (ja, bortsett fra lue. Om man ikke regner med den ene bøffen som ble trekt over hodet under lua, selvfølgelig). Taktikken viste seg å være i overkant vellykket. Etter en og en halv time med varmeste temperatur på - 13, kom man inn gjennomvåt av svette. Ikke en tråd tørr. Så neste gang bør man kanskje velge en litt mer gjennomtenkt taktikk. 

Og er man virkelig dristig, prøver man en dag innendørs uten ull. Men det er bare om man riktig føler for å være dristig. Og det gjør man jo sjelden. Men det har jo skjedd undre før... hvis ikke får man tro at skjerfet kommer av til St.Hans!