Det er liksom noe forløsende med februar. Den fryktede januar er over. Regningsbunken er igjen i ferd med å stabilisere seg på et normalt nivå, julematen er endelig ute av frysere og kjøleskap, dagene blir stadig lysere, og sola begynner å varme en kropp som hungrer etter D-vitamin.
Februar er vinter. En helg med både alpint med lavende snø, og langrenn i strålende sol er energikick av dimensjoner.
I KIA-en på vei hjem, satt man i egne tanker, og reflekterte nettopp over denne februar-gleden som skyllet gjennom kroppen.
Det var da man satte tyggegummien i halsen. Rattet tok en sterk vridning til venstre (takk til høyere makter - om det nå skulle finnes noe slikt - for at det ikke kom noen i motsatt kjøreretning!), og et bitte lite øyeblikk var det nesten så pusten stoppet opp.
Vududalen.
Når slutter de å feire jul i Vududalen? Juletre, juledekorasjoner, lys i alle regnbuens farger, høyt og lavt.... Og dette er greit, altså? En med litt over middels tiltakslyst som ønsker å vise potensielle kunder sitt hjemmeutsalg av alskens varer, må søke i det vide og det brede om tillatelse til å sette opp et enkelt stilrent skilt med en pil på. Dersom du er heldig får du avgjørelsen utsatt og saken tatt opp til vurdering om 3-7 måneder igjen. Det er fortsatt ikke gitt hva svaret måtte bli. Men å lyse opp en hel dal (ja, nå kan man jo kanskje skjønne at man trenger en viss opplysning av en sådan plass som ikke akkurat er verdens navle), det byr altså ikke på problemer. Uforståelig...
Det heter i en julesang at "julen varer helt til påske". Nå nevnes det vel i samme sang, at "det er ikke sant, for derimellom kommer faste".
Til helgen er det fastelaven (hva får egentlig høyst oppegående mennesker til å pynte sine respektable hjem med fjær i alle verdens grelle farger?Vel, det er vel kanskje et spørsmål man ikke skal behandle denne gang. Men rart - det er det!). Det ventes spent på hva som skjer i Vududalen? Varer julen til faste?
Og hva er det neste? Hele Vududalen full av påskekyllinger og malte egg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar