Indianerne dyrket gresskar. Allerede 3000-4000 år f.kr. dyrket de gresskar. Ikke så underlig akkurat det da i grunnen. Hva hadde man vel da for alternativ. På den tiden var nok begrepene eksport og import en smule ukjent. Så da en liten sulten indianer en dag ramlet over en stor oransje frukt, tok han sjansen. Og jammen overlevde han smakingen. Slik gikk det nok til at indianerne begynte å spise gresskar. Stakkars folk.
Bruksområdet for denne uforholdsmessig store frukten er svært begrenset. Det eksisterer en god del oppskrifter for frukten, det skal syltes, kokes eller stekes. Mange mener at frukten er fascinerende. Vel vel... greit nok. Men smaken da? Enda har undertegnede til gode å finne noen som med hånden på hjertet kan si at gresskar er godt. Artig å lage selv, gir en spesiell smak, gir kjøttet en ekstra piff..... joda, uttalelsene er mange. Men godt? Nei, det ordet er det svært få som tar i sin munn.
Så, for å finne flere bruksområder til denne litt ubrukelige frukten (bortsett fra til sultne små indianere), fant noen andre på det amerikanske kontinent på den geniale ideen å lage skumle figurer ved å ta ut innholdet og skjære ut skjeve ansikt. Klassisk. Når vi ikke liker maten, leker vi med den i stedet. Dette tar til fra det øyeblikket mor gir sin lille håpefulle maten i hånden for første gang. Etter å ha kjempet med å få ut alt det oransje fruktkjøttet, fortjener man belønning. Da tok den lille amerikaneren en liten sjokoladebit. Dessverre for den lille amerikaneren var det den siste biten (og alle som har tatt den aller siste biten med sjokolade, vet hvor trist det kan være!). Ingen flere sjokoladebiter, og fortsatt lyst på sjokolade. Amerikaneren var ikke født bak en stol (et aldeles merkelig uttrykk i grunnen... meg bekjent er det svært få som er født bak en stol. Uttrykket må således kunne sies å dekke ganske mange av oss), han tok med seg en liten kurv og gresskaret som han hadde skåret ut et ansikt i. Så gikk han til naboene nedover gaten. Når naboene åpnet døren, holdt han opp gresskaret og truet med å skremme dem, hvis de ikke ga han godteri. Etter en runde gjennom hele gata, kunne den lille sjokoladesugne amerikaneren slenge seg på sofaen med kurven full av sjokolade. Vel tilfreds med at han endelig hadde funnet et fornuftig bruksområde for frukten gresskar.
Vel, sånn tror undertegnede at denne uforståelige tradisjonen med å springe rundt i kostymer og tigge godteri kom til landet. Ja, bokstavelig talt utpå landet. For dette ser ut til å spre seg som en middels hard influensaepidemi...
Neste år skal man tenke ut et "omvendt-konsept". Da skal de som ringer på få en overraskelse de sent vil glemme...så skal vi se hvem som skremmer hvem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar