Ja, omtrent slik. Den gamle vaskemaskinens siste sukk.
Det var ingen tvil om at ikke alt var som det skulle. Fra en maskin som det siste halve året har vært omtrent som en F16 på vei inn til landing under hver sentrifugering, var det knapt en lyd fra maskineriet.
Hm... hva var det? Var ikke det en liiiitt merkelig lukt? Nei. Som den evige optimist, kunne ikke det ikke ramle inn undertegnede at noe var litt utenom normalen. Kanskje man rett og slett ikke hadde satt på rett program? Vi prøver igjen.
Ny stille hosting fra maskinen (i ettertid mistenkes maskinen for faktisk å sympatihoste med eieren. Noe som kan beskrives som evigvarende søknad om ett års forbruk av kamferdrops, eller cognac på blå resept. Heldigvis får ikke eieren samme skjebne som maskinen etter sin hoste da!). Mer lukt. Du vet, en slik lukt du får når du har hatt stekepanna litt for lenge på plata på full guffe, med bare margarin i, før du får somlet deg til å ha oppi det som skal stekes. Altså: Brent!
Her var gode råd dyre. Hva gjør man når vaskemaskinen er i ferd med ta fyr? Vel, strategien til undertegnede kan oppsummeres slik:
- stirr på maskinen i 60 sekunder sammenhengende, og se om det løser saken
- spring tre ganger rundt deg selv
- trekk ut strømmen
- stirr på maskinen i 60 sekunder sammenhengende, og se om det nå løser saken
- flipp fullstendig ut, og gjør det eneste antatte fornuftige i en sådan situasjon: Ring pappa
Kl.18.15: Panikk inntruffet. Maskineriet er definitivt ikke friskt.
Kl. 18.16: Det løpes uten plan og mening rundt på badet. Det lukter brent.
Kl. 18.17: Ny løping rundt på badet. Fremdeles uten mening. Lukter mer brent.
Kl. 18.18: Telefon til vakthavende. Ordre om handlingsforløp mottatt.
Kl. 18.55: Ankommer Expert Moan.
Kl. 19.15: Ankommer Residensen. Whirlpool ut, AEG inn.
Kl. 19.34: Første prøvevasking i gang.
Effektiviteten lenge leve!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar