Herved erklæres skisesongen for over!

Herved erklæres skisesongen for over. Etter å ha tilbragt dagen i strålende fjellandskap med mål om å bevege sitt legeme i strålende sol (eneste frykten er at flaksen for 2012 hva vær angår nå er oppbrukt) over riksgrensen, er det bare å legge skiene i bua.
At man hadde delvis bakglatte ski i 3,4 mil (av hele 3,6) nevnes ikke. Ei heller at turselskapet stiftet nærmere bekjentskap med bakken (og i etterkant bekjentskap med personer langs løypa som lapper sammen folk).
Man kunne nevnt at glien var totalt fraværende (noe som i seg selv er dårlig deal når 50% av løypa er perfekte gliflater), men det gjør man ikke.

Nei, da kan man heller være oppriktig glad for at værgudene endelig så ut til å spille på lag (man har i ukesvis trodd at disse gudene har gått over til motstanderlaget!), at det var masse blide og hyggelige folk å møte på sin vei, at turselskapet var upåklagelig, at saftstasjonen kom i akkurat rette øyeblikk, at man har fått to fregner midt på nesa, og at man ikke har mer vondt i kroppen enn at man kanskje kan finne på å ta en spinningøkt i morgen. Men bare kanskje. Kanskje ikke, er også et alternativ.
Inntil morgendagens tilstand er avklart, kryper man opp i sofaen med norskboka (ja, her skulle det gjerne stått krimboka, den interessante biografien, eller et stort kryssord, men er man lærer - ja, da er man lærer. Også på en søndagskveld) og en pose smågodt. Det er viktig å premiere seg selv etter endt sesong ;)