Vi kryper oppover mot jul...

I det nissen kom til det 17. trinnet i julestigen sin, var det tid for ekskursjon ut i granskogen for å finne årets juletre. En merkelig tradisjon i grunnen... dra med et tre inn i stua. Noe som hvert år ender i flere barnåler på gulvet enn på treet. Hørte et fantastisk forslag på radioen forleden. Hvorfor pynter man ikke treet der det står? Man får gratis mosjon hver gang man skal se på treet, man sparer masse tid på opprydning i stuen og man kan bruke samme treet mange år på rad!
Vel, kanskje ville det blitt litt tomt i stua. Det er jo en viss sjarm med engler som daler ned i skjul og julekuler som henger litt på skakke (for ikke å snakke om den "hengte katten", som hvert år må henges på treet! Tipper det er få familier som har en så makaber juletradisjon...) Og ikke minst, det lukter ikke jul, så lenge juletreet står utendørs.
At det var 5 perfekte minusgrader og at solen skinte hele formiddagen, gjorde ikke turen mindre bra. Selv om snøen i år glimtet med sitt fravær. Det positive med snømangelen må vel kanskje sies å være at i år visste man på forhånd hvordan treet man hogde ned så ut. Det har jo hendt at man har fått seg en overraskelse eller to når snøen har smeltet av treet i garasjen!
Her i residensen har man dog ikke tenkt å ta inn granbar-tradisjonen. Nei, i år får residensen klare seg med en "julebusk".
Tenker naboene priser seg lykkelig i det øyeblikket det ikke drysser x antall barnåler gjennom terassen og ned på trappa deres i januar :)
Dagens høydepunkt? Smultringer varmet i panna på ovnen i lavvoen... ganske enkelt julemagi!

Nok julebakst?

I Volans verden har det de siste dagene vært så hektisk, at man overhodet ikke har viet denne offentlige publikasjonen et gram av oppmerksomhet. Canal digital skal ikke få skylden for all travelheten, de klarte jo ikke å levere tv-bilde før mandag kveld - kun 42 dager etter bestillingen... Nei, det er vel heller alle sammenfallende hendelser, slik som det gjerne er når det er desember, som har gjort at man har vært en smule fraværende.
Helgen gikk med til å bekymre seg for årets julebakst. Når er det nok kaker? En helt ualminnelig vanskelig problemstilling, noe som da gjerne resulterer i "Vi lage no så vi e sikker"-baking. Det er vel lite som tyder på at familien rundt omkring på Innherred vil gå tom for goro med det første!

Når man ikke satt pent oppstilt foran goro-jernet, ble helgen brukt til rekreasjon i nydelig desembervær. Noe som viste seg å være svært fornuftig bruk av tid. I skrivende stund er minusgradene forsvunnet med blæsten... Det blåser nordavind fra alle kanter, og det er lite som minner om vinter når man kontrollerer temperaturmåleren.

Nå skal det lades opp til en helg med julestemning-garanti. Julebesøk på GUS, juletrehenting (med håp om tantes magiske smultringer) og julekonsert.... ja kommer ikke julestemningen nå, da kommer den nok ikke før til neste jul!

God adventstid!

Gratulerer Canal digital

Det er i dag på sin plass å gratulere Canal Digital for overbevisende slett service og total mangel på engasjement, kundevennlighet og effektivitet.
Det er i dag et lite -men ikke særlig rundt - jubileum. Det er nå 38 dager siden man meldte flytting til det omtalte selskap. På deres nettsider manglet det ikke på glorifiserende tilbud. Ett av dem var altså å stille med nytt utstyr og gratis montør når man flytter. Som tenkt, så gjort. Man meddelte da altså at man inntok residensen på Nesset, og at det nå bare var å komme for å hjelpe en dame i tv-nød. Og hvilken hyggelig kundebehandler. Selvfølgelig skulle Canal digital ordne dette!
Det var 1.november.
Den 14.november var optimismen både til å ta og føle på hos Canal digital. Nå var det like før det skulle ringe en montør for å avtale oppsett av parabol. Den snille kundebehandleren skulle for sikkerhets skyld sende en mail.
En uke senere var entusiasmen kanskje ikke like stor, men optimismen var det fortsatt ingen ting å utsette på. Nå var nok montøren like rundt hjørnet. For sikkerhets skyld skulle de sende en mail, slik at montøren fikk en påminning.
1.desember var det forvirring å spore. Hadde ikke montøren kommet? Skulle da ha kommet nå? Nei, dette var mystisk. Men Canal digital tar ansvar - dette skulle ordnes med en gang! Her skulle mailes. Heldigvis kunne man få meddelt at man selvfølgelig skulle få en kompensasjon for tiden uten fjernsyn. Faktisk skulle man få kreditert hele regningen fra desember. Da passet det jammen Canal digital bra at undertegnede faktisk i desember fra før skulle ha betalt den nette sum av 0,- kr...
3.desember skulle kundebehandleren sende mailen mens undertegnede holdt linja på telefonen (akkurat som mailer blir lest fortere når noen hører på at den skrives...).
5.desember, noen i residensen begynte å bli rimelig forbannet. Men ingen ting å være sint for, Canal digital skulle sende en mail.
6.desember - undertegnede fikk en mail (kanskje feilsendt, den skulle sikkert til montøren!). Men her sto et telefonnummer til denne etter hvert så mystiske montøren. Og man er da ikke handlingslammet. Et telefonnummer er til for å ringes. Og hvem tror du tok telefonen? Montøren, så klart! Om han kunne komme? Selvfølgelig. Var bare å si et tidspunkt, det.
Så nå kommer montøren i morgen, da. Men det er ikke takket være Canal digital. De skjønte nemlig ikke dette med telefoneringen, de. De trodde kanskje at man sender en mail til et telefonnummer? Oh store meningsløshet......

Dagens gratulasjoner går derfor til Canal digital:
Gratulerer så mye med at selskapet faktisk ikke klarte å ordne opp i dette på 38 dager! Og store gratulasjoner til hele 9 ulike kundebehandlere (eller skal vi heller kalle dem "kundeforvirrere") som ikke klarte å få til noe som helst. Og til slutt en stor takk til teknologien som sørger for at Canal digital fortsatt kan sende mailer til cyberspace, slik at de slipper å betale for montører til kundene sine.
Ha en trivelig tv-førjulstid! (ja, med mindre du venter på Canal digital... da ønskes du heller en god tv-påsketid!)

Tips til deg som går på høykarbo-diett

Det ligger ikke i undertegnedes natur å kaste seg på en hver nye kostholdstrend. Til det er legemet alt for glad i alt man absolutt ikke skal spise (knapt ha i sitt nabolag). I den siste tiden har hysteriet i dette langstrakte landet nådd helt uante høyder. Dra til butikken for å kjøpe smør? Glem det. Det har lav-karboene hamstret for lenge siden. Stakkars Tine. Hvordan kunne vel de vite at nordmenn plutselig skulle gå helt fra konseptene og bestemme seg for å leve på smør, seterrømme og kremfløte? Det går vel over... når blodårene er tette, og folk triller rundt som små smørklumper...

Vel, etter en grundig analyse av eget kosthold, har man nå kommet til en konklusjon. Undertegnedes strømlinjeformede legeme (nei vent... det var vel kanskje "kongstanken" det. Og den får man jo ikke oppnådd slik med en gang...) lever på en klar høykarbo-diett. Min kropp simpelten elsker karbohydrater. Og det skal den jammen få også!

Som et ledd i denne dietten, har man i kveld lagd en helt ny frokostblanding. Eller, nei. Frokost blir kanskje litt drøyt. Men de funker helt sikkert suverent til lunsj (og til ettermiddagskafffen, kveldskaffen og all annen kaffe man måtte komme over...)!

På det lokale vokabularet omtales dagens kreasjoner som "kvaksbol". For dere eventuelle østlendinger betyr det "vepsebol". Uten at det nødvendigvis gir så mye mer mening.

Kort fortalt: Eggehviter, sukker, vaniljesukker, hakkede mandler og hakket sjokolade. Kan ikke bli annet enn suksess det, vet du!

Advarsel: Man kan gå på en liten smell dersom man (selvfølgelig også i forskningsøyemed) prøver å teste hvor mange man kan spise på en gang. Det kan i så måte meldes om en ørliten snikende kvalme... Men ikke verre enn at man kommer til å sluke ganske så mange på neste dag i desember også!