Home, sweet home

Endelig. Endelig kan man senke sitt legeme ned på en stol, se seg omkring og slå fast: Joda, man har et hjem. Etter 4 måneder og 26 dager, er man altså på plass. Det ville vært en liten overdrivelse, ja nærmest ren og skjær løgn, å påstå at man har pakket ut alle pappeskene, men man har i alle fall fått(nesten) alle under samme tak. Så får man heller ta litt etter hvert, etter som man ser at det er noe som mangler. For det er det. Foreløpig er det for eksempel litt av et mysterium hvor frokosttallerknene tok veien, på vei gjennom Vuddu-dalen. Mon tro om de har tatt en liten omvei om Sverige? Ja, til Nesset har de i alle fall ikke kommet, og på Inderøya har ingen sett dem. Mest trolig er de på en liten road trip sammen med en stor glassplate, som også har sett sitt snitt til å lure seg unna kommodetjenesten for en stakket stund.

Så tenner vi et lys i kveld. Og gjett om det tennes for glede? Oh yes. Tror jammen det tennes to lys i kveld, for her er det mer glede enn ett lys kan dekke. Det er så mye å være glad for. Ta for eksempel taksten-gleden. Man blir ganske glad når man har fått takstenene på plass igjen etter at en dame med navn "Berit" var innom forleden kveld (ganske så frekt egentlig... å komme busende slik, uten å engang være invitert!). Og for ikke å snakke om gleden man får når vannlekasjen i kjøkkenskapet endelig er stoppet. Eller gleden man får når man tilslutt får satt sammen kjøkkenbordet (som forøvrig består av 4 deler. Hvor vanskelig kan det være, liksom? Vel... det var ikke gjort på dag 1, for å si det slik...).

Da man rev av fyrstikken for å tenne det første lyset i adventsstaken, fikk man plutselig et snev av jule-panikk. Det er snart jul! Her har man hatt så mange pappesker å administrere den siste tiden, at konseptet "jul" ikke har blitt ofret så mye som en kalori. Ikke vanskelig å skjønne hva man skal bedrive i ledige stunder i tiden framover! Enda godt at parabol-montøren ikke har meldt sin ankomst (dobbelt-grr.... man har jo tross alt bare ventet på han i 26 dager enda....), slik at man ikke blir unødig forstyrret av televisjonens evige underholdningsmas. Man kunne jo rent bli forledet til å se et skirenn eller to, for eksempel. Nei, her skal det bakes og vaskes og handles og pakkes og sendes og..... eller... nei. Ikke i kveld. I kveld skal man bare sitte rett opp og ned i sofaen og se seg rundt. Der kan man enkelt konkludere: Jeg bor!

Bonden er trendy

Enkelte nyheter er bedre enn andre...

Enkelte nyheter er bedre enn andre, og i Volans verden er det lett å bli begeistret over både små og store nyheter. Ekstasen var derfor både til å ta og føle på da man krøp ned i en godstol med sitt nye treningsblad (ja, for undertegnede er hellig overbevist om at teori er likeså viktig som praksis når man skal komme i god form!). Der kunne man lese følgende: "Et høyt inntak av sjokolade senker risikoen for blodpropp i hjertet og hjernen. Det er konklusjonen til britiske forskere på den årlige europeiske hjertekongressen|...|Og det ser faktisk ut til at jo mer du får i deg, desto bedre er helseeffekten." Å store julbelbrus. For en hardt angrepet sjokoholiker var dette en kjærkommen nyhet. Ja, nærmest som en gavepakke fra himmelen. Her skal helseeffekten økes! Man gikk umiddelbart i gang med å redde helsen. Her var ingen tid å miste. Nå gjelder det bare å holde koken framover. At man da fikk servert julesjokolade da man besøkte gamle kolleger (nei altså, unnskyld igjen... fortsatt ikke gamle, men tidligere!) i går, var derfor helt etter undertegnedes nye helseplan. Begge deler må sies å være livreddende for helsen: Både sjokoladen, og ikke minst det gode selskapet! Etter som man nå er anbefalt å lage treningsplan, føre treningsdagbok, osv går man ut i fra at dette også gjelder dette. Man har derfor lagt en langsiktig innkjøpsplan, spiseplan og oppskriftsbok. Ingenting skal gjøres halvgjort...


Det kan i forbifarten nevnes at man forøvrig snart kommer til å publisere et blogg-innlegg med tittelen "Jeg bor". Byggmester Bob og hans kollega (kanskje han får hjelp av brannmann Sam?) kommer på mandag, og forventes ferdig innen kort tid. Da kan man endelig konstatere at man har en oppegående og bruksvennlig residens. Og så er det bare å stupe ned i pappeskene igjen...


Julestress? Nei, bevare meg vel... det setter inn første søndag i advendt. Men i år som i fjor (eller ikke akkurat i fjor, da var vel bekymringen mer "slipp meg ut fra dette skrekkhuset" - eller sykehuset, som noen kaller det) og året før der, og året før der igjen vil det vel arte seg i kaldsvetting, biting av negler og ukontrollert hjerterytme når man innser alt som skal ordnes på kortest mulig tid. Da er det jammen bra man har forberedt seg godt, og spist riktig mye sjokolade slik at hjertet holder!

Har sommeren endelig kommet?

I anledning av at undertegnede har vært huseier i hele to døgn (applauder gjerne, huseieren er i hvert fall storfornøyd!) har man begynt å tenke på at man nå faktisk kan ta i mot førjulsbesøk (forresten... når begynner førjulstiden? Det er jo før jul relativt lenge. Når er egentlig overgangen mellom etterjulstiden og førjulstiden? ), og dermed må man også begynne å tenke på hva man kan servere. Ja, ikke det at residensen er helt klar til inntog av sultne gjester enda, da. Foreløpig måtte en eventuell gjest sitte pent på en kjøkkenstol (uten bord!) og spise av en papptallerken. Menyen vil kun bestå av tørrmat, da kjøleskapet står og tenker seg om, og komfyren venter på å bli pakket ut. Men for all del... det kunne blitt hyggelig det også!
Men når det altså har gått noen dager (la oss kalle det uker...) og snekkerne har gjort en god gjerning, DA kan man kokkelere til gjestene.
Dagens lille utflukt (ja, vi kan faktisk driste oss til å si reise, for jammen er det langt til verdensmetropolen Vuku!) i flott novembervær fikk imidlertid menyen til å skifte litt karakter. Det blir liksom ikke helt riktig å satse på tradisjonell julemat når graderstokken viser 10 varmegrader, sola skinner og det er vindstille. Dette er jo som en middels fin sommerdag. Og hva gjør man vel på en middels fin sommerdag? Jo, man griller selvfølgelig!
Norsk jul = tradisjoner. Det finnes tradisjoner for alt. Det skal brukes samme duken som i fjor og som for 30 år siden, man skal bruke den samme dessertskåla som i 1983, man skal besøke de samme folkene, man skal gå tur 1.juledag, spille høytidelig bingo (her er det umåtelig viktig at tallene blir lest opp på samme måte som i fjor!), høre de samme julesangene og man spise like mye (og rar) mat og bli like mett som hvert eneste år - og man skal tenke at neste jul, da skal vi ikke bake like mange kaker. Disse tradisjonene er liksom spikret. Nåde den som foreslår noe nytt... Men i Volans verden har man besluttet å være litt mer modig denne førjulstiden.
Så i anledning det aldeles fortreffelige novemberværet, har man tenkt å starte en helt ny tradisjon: Førjulsgrillparty!
Man lager raskt en "er det lurt å grille før jul? - liste":
- det er bedre vær enn det var i starten av juli
- grillkull er på billigsalg
- man slipper å grille kjedelige pølser, for det finnes (enda...) ikke "julegrill" (jippi!)
- ribben smaker desidert best grillet!!
- og sist men ikke minst: Blir det kaldt, har man enda en god grunn til å tyvsmake på juleakevitten!!

Nå gjenstår bare ca. et lite flyttelass, en helg med maling, et par ukes venting på snekkere, nytt (og myyyye større) flyttelass, utpakking - og vips: Førjulsgrillpartyet kan begynne!