Inn i en trådløs tilværelse

I høstens kaotiske hverdag mellom pappesker, bager og plastbokser, prøver man å leve et tilnærmet normalt liv. Ikke helt enkelt når alt man skal ha alltid ligger på feil sted (eller som regel på et helt ukjent sted!). Noen ganger kan det gå så langt at man kjenner kroppstemperaturen stige to grader i ren og skjær ukontrollert irritasjon. For termosen burde da virkelig ligge i pappesken merket "Termoser"? Men hva finner man i den esken? Kaffemaskinen? Egentlig litt artig forveksling, tenker du kanskje? Ikke klokka 06.15 når du skal hive kaffe på termosen, koke sammen en matpakke, pakke sekken, og ha på et ukjent antall vanntette klær før skogdag (i mildt sagt våte omgivelser) med kidza på Nesset. Et eller annet sted i pakkingen i residensen på Byåsen må det ha skjedd en kortslutning. Og den kortslutningen kan fort bli til en kjede av kortslutninger, for humøret vakler når man til stadighet finner noe annet i esken enn det man har blitt forespeilet på utsiden!
For å lette hverdagen noe, har man i dag gått til anskaffelse av en ny trådløs router. Den forrige virket akkurat.... i 0 minutter. Det er vel sikkert så og si rekord. I de tider var ikke husstanden særlig effektiv når det gjaldt å få ordnet ting som ikke virket, så den ble bare stående der... og vi snakker ikke måneder - men år. Noe som ikke var noe problem i det hele tatt - så lenge naboen hadde ukryptert nettverk! Nå har man imidlertid flyttet til grisgrendte strøk, og her kan man ikke akkurat støtte seg til uforsiktige naboer. For naboer i disse strøk, er hus man kan skimte en liten bit av fra vinduet om man legger godviljen til. Og trådløst nettverk har de tydeligvis ikke. Undertegnede gikk derfor besluttsomt inn i butikken og forlangte ikke den billigste, men den enkleste routeren på markedet. Butikkmannen prødve å skjule et smil da han kom med esken - "Garantert suksess", sa han. Makan til selvsikkerhet? Men tror du ikke mannen hadde rett? Plug and play!
Nå kan man selvsikkert slenge seg på sofaen og surfe på nettet, mens man fyrer i ovnen og ser litt på tv. Man har da montert router, må vite.
Og skulle det bli litt kjedelig kan man bare tenke tilbake på gårdagens vellykkede kveld... gjensynsgleden ville ingen grense nå da man traff igjen gamle (ja, ikke gamle - beklager til de som måtte føle seg støtt av tanken, men tidligere) kolleger. Magisk gjeng - fortsatt!
Det gledes til "en sånn tur" med gjengen igjen! Oh store lykke....