Melkesyresamleren

Du slette tid... det er i dag bevist at i Volans verden lærer man aldri av ting man har foretatt seg tidligere! Etter akkurat en uke med en betydelig redusert helsetilstand, fant man det i dag fornuftig å ta med det mannlige delen av husstanden på sykkeltur. At man tilbakela 3,5 mil på sykkelsetet i går, og at sykkelkompanjongen er av en helt annen fysisk form enn undertegnede, var (som vanlig) ikke oppe til diskusjon. Det gikk som det måtte gå... en helt usannsynlig samling melkesyre i lårene, intens hoste og utflating på sofaen ved hjemkomst. Og om få timer har sekretæren i Norges korttidshukommelsesforening nok en gang glemt dagens strabasiøse utskeielse, og kan ivrig legge ut om dagens flotte sykkeltur.

Men turen var fin, altså. Flott vei rundt Jonsvatnet, koselig å sykle ved vannet hele tiden - og hyggelig med selskap. Hadde det bare ikke vært for alle bakkene...

Man har videre tilbrakt dagen med å gjøre en god gjerning. Egentlig oppsto vel den gode gjerningen av ren nødvendighet for å få ryddet gjesterommet, men man kan jo late som at det var helt uten baktanke. Min gode venn Phillips 28" har fått et nytt hjem. Den ble hentet i kveld. Ganske greit, med tanke på at den minst er 30 kilo tung og 4 meter i diameter (ja, sånn føles det i hvert fall) - og vi ikke har mer plass i boden. Så nå blir det bedre plass til min kjære Vipera, som foreløpig også bor på gjesterommet...

I Volans verden er man nå på vei inn i post-tour de france-tilstanden. Ikke mer sykkel på tv før VM... det er lenge, det!