Det går opp, og det går ned...

Spektaulær utsikt? I disse høyder har i dag ca. 250 syklister tatt seg over fjellet fra Eikesdal til Sunndalsøra. Det går oppover. Du har aldri sett maken til oppoverbakker. Som trollstien, bare med grusvei - og tidsvis helt uten rekkverk. 800 høydemeter legges tilbake på under en mil. Da går det virkelig oppover!

Og når det har gått oppover og bortover en stund, da kommer det uunngåelige...det går nedover igjen! På grusveier, og kun periodiske forekomster av rekkverk. Og det skal jo helst gå så fort som overhodet mulig. Publikum ser (heldigvis!) ikke nedkjøringene, og det kan jo være like greit, med tanke på å unngå angst og hjerteflimmer (noe som nesten ble fremkalt da undertegnede skulle sitte på bil i samme trase...).

Husstandens mannlige beboer har i dag slitt seg over fjellet, og det på en høyst respektabel tid. Hvordan er det i det hele tatt mulig? I Volans verden er dette på risikosport på høyt nivå, og undertegnede passer definitivt best som publikum. Så i dag har man tilbragt dagen på Sunndalsøra, litt hvileløst trampende omkring, ventende på at syklistene skulle komme velberget over fjellet.

Ville du syklet opp 7 km motbakke til dette skiltet 500 m.o.h. med 10%helling så fort du bare kan? Det gjorde Kurt Asle Arvesen i flott stil fredag kveld, da det ble arrangert sykkelritt i Eresfjorden. Undertegnede var svært glad for å kun være publikum også denne kvelden, trygt plassert langt oppe i fjellsiden...

Fiske, fiske...

Endelig har man i Volans verden kommet seg ut på fisketur! Det var jammen på tide. Var en stund redd for at det slett ikke skulle bli noen sjøtur i 2010, men det ble det jammen. Både tur på og tur ved sjøen. Og da har man i Volans verden reddet sommeren. Det er noe eget med saltvann og sjølukt (det siste skal man vel kanskje ikke påberope seg å ha opplevd denne uka, med fortsatt tett nese og hode...). Nå kan man ikke skryte på seg den største fangsten menneskeheten har sett, noe som tildels skyldes dårlig med besøk av fisk, men også at noen har en tendens til å kaste fisken over bord - både levende og død. Blir ikke mye fangst på den måten!

Det er forøvrig noe ubestemmelig ekkelt med ting som har fjær, da fortrinnsvis som lever i beste velgående. Når disse kreaturene med fjær i alskens farger nærmer seg Volans verden, går det kaldt nedover marg og bein, og panikken begynner å bre om seg til høyre og venstre. Men på ett sted er det merkelig nok ganske beroligende å se på disse vandrene dunputene, nemlig ute på sjøen. Hva er vel penere enn en måke (på god og trygg avstand fra båten, selvsagt) i solnedgang? Neppe noe....

Jeg fant, jeg fant!

I dag har man i Volans verden funnet igjen gjesterommet! Tenk at det har vært der hele tiden, vi har bare ikke sett det. Under fire dyner, en haug med puter, to bager, en prosjektor, ett teppe, to vesker med noter, tre poser med brettspill og servietter (forøvrig en ganske snodig kombinasjon...), en kjølebag, fire gardinstenger, store mengder støv - og sist men ikke minst en sykkel (!), var altså gjesterommet. Fantastisk!
Etter å ha motet seg opp hele ettermiddagen var tiden inne for at man i Volans verden skulle prøve vårens nye slager på treningsfronten, nemlig "functional moves". Lettere nervøs skottet undertegnede seg omkring i aerobicsalen, som for dagen var fylt opp av supertrente damer (og en mann) som besluttsomt forberedte seg til dagens treningsøkt. Av og til får man følelsen av å være på feil sted til feil tid. Følelsen kom sigende, sakte men sikkert. Det skulle vise seg at opp-psykingen var helt unødvendig. Instruktøren dukket nemlig aldri opp. Tror kanskje det blir en stund til neste forsøk...

Melkesyresamleren

Du slette tid... det er i dag bevist at i Volans verden lærer man aldri av ting man har foretatt seg tidligere! Etter akkurat en uke med en betydelig redusert helsetilstand, fant man det i dag fornuftig å ta med det mannlige delen av husstanden på sykkeltur. At man tilbakela 3,5 mil på sykkelsetet i går, og at sykkelkompanjongen er av en helt annen fysisk form enn undertegnede, var (som vanlig) ikke oppe til diskusjon. Det gikk som det måtte gå... en helt usannsynlig samling melkesyre i lårene, intens hoste og utflating på sofaen ved hjemkomst. Og om få timer har sekretæren i Norges korttidshukommelsesforening nok en gang glemt dagens strabasiøse utskeielse, og kan ivrig legge ut om dagens flotte sykkeltur.

Men turen var fin, altså. Flott vei rundt Jonsvatnet, koselig å sykle ved vannet hele tiden - og hyggelig med selskap. Hadde det bare ikke vært for alle bakkene...

Man har videre tilbrakt dagen med å gjøre en god gjerning. Egentlig oppsto vel den gode gjerningen av ren nødvendighet for å få ryddet gjesterommet, men man kan jo late som at det var helt uten baktanke. Min gode venn Phillips 28" har fått et nytt hjem. Den ble hentet i kveld. Ganske greit, med tanke på at den minst er 30 kilo tung og 4 meter i diameter (ja, sånn føles det i hvert fall) - og vi ikke har mer plass i boden. Så nå blir det bedre plass til min kjære Vipera, som foreløpig også bor på gjesterommet...

I Volans verden er man nå på vei inn i post-tour de france-tilstanden. Ikke mer sykkel på tv før VM... det er lenge, det!

"It's hope in a hanging snore"

For å sitere O Store RBK-guru Eggen, så er det nå håp for litt sol. Endelig! Riktignok har ikke det helt store behovet meldt seg gjeldende i Volans verden de siste dagene, da store deler av døgnet har vært viet hosting og harking og mer hosting. Det er jo rett og slett misbruk av feriedager! Rent hypotetisk skulle man kunne kalle dette arbeidsdager, for å så å ta igjen feriedagene når man er frisk igjen (og sola er på plass). Men nå er det ofte en viss distanse mellom teori og praksis, og så også i dette tilfellet.

I Volans verden har man innimellom all hostingen vært på langtur, og krysset fylkesgrensa opptil flere ganger de siste dagene. Fantastiske Fosen har vist seg fram i all sin tåke, og regnet ville rett og slett ingen ende ta. Noen tar seg ikke videre nær av litt regn, og tar sykkelen fatt i 3-4 timer - mens andre priser seg lykkelig for å være følgebil! Men man trenger jo ikke være ute, når man kan være inne? Omreisende i kaffedrikking og familiebesøk har vi slett ikke hatt tid til sol uansett. Det er jo helt uforståelig typisk at feber og ulumskheter setter bosted i kroppen når man skal besøke familiens minste sjarmtroll, og av frykt for å smitte godklumpen må holde seg på god avstand!

Nå har vi atter en gang inntatt residensen - og denne gang satser vi på en hel uke (!) hjemme på godset. Her skal vi pleie parkanlegget, rydde gjesteavdelingen, vaske relax-avdelingen - og ellers bare slappe av! Oh du herlige ferie...

Host og hark...

Det måtte jo bare komme... etter at husstandens mannlige beboer ble skikkelig dårlig på ferie, har undertegnede vært sjeleglad for å ikke dele samme skjebne. Vel, det var inntil at kroppen fant det for godt å rett og slett bli syk - jeg mistenker i ren sympati. Så nå hostes og harkes det av en annen verden, og kroppen har økt vrak-faktoren vesentlige hakk. Det føles rimelig bortkastet å bruke opp til flere feriedager på å få kroppen til å holde seg noenlunde oppreist...
Og det gjør jo ikke dagen særlig lystigere at super-Thor ser ut til å dele samme skjebne. Han kan da rett og slett ikke gå bort og bli syk nå!?!?
Jeg takker imidlertid høyere makter for at det ikke er mitt legeme som skal bekjempe 20 mil med oppoverbakker i denne tilstanden. Det er vel på tide å innta tv-posisjonen og gjøre seg klar for noen timer med sykkel og moro. (utstyrt med hostemedisin og tørkerull...)

Halvveis...

Plutselig har man i Volans verden innsett de harde fakta... det er allerede halvveis i ferien! Foreløpig kan man se langt etter ny inspirasjon, oppsamlede krefter, pågangsmot, initiativ, kreativitet og forventning.

Og som ikke det var nok: Det regner!! Hva er det for slags ulumskhet? Rett og slett utidig. Graderstokken har jobbet og slitt seg opp til 15 grader, det vil si godt under halvparten av det vi har tilvent kroppen siste uken. Ikke rart man måtte fram med både langbukse og langarmet genser, man får jo følelsen av at en ny istid er i anmarsj.

Men på den annen side... både bad og soverom kan prise seg lykkelig for et ufint utevær. Alle hybeldinosaurer og - mammuter (en eller to t-er? Alltid like usikkert...) er nå utryddet og det er igjen trygt å sette sine ben på badet (det har en tid vært rimelig risikabelt og helt på eget ansvar å gå inn der!).

Hvorfor heter det forresten hybelkaniner? Har enda til gode å se en lodott som ligner en kanin... men både katt, mus, sau og beltedyr. Kunne man ikke kalt det hybeldyr? Og forresten: Akkurat som det er bare på hybler slike forekommer?? Hi hi hi ....da er man i Volans verden dømt til å bo på hybel resten av sitt liv.

Borte bra, hjemme like bra!

I Volans verden har man de siste dagene utvidet den internasjonale horisonten og beveget sitt legeme til fjernere strøk, nærmere bestem til en liten by med navn Trogir - like ved Split i Kroatia. Og det er ikke annet å si om det stedet: Fantastisk!



Dersom du liker Italia, vil du garantert også like denne byen! For her er det meste italiensk-inspirert.

Ikke en dag med temperaturer under 30 grader, ja man kan vel driste seg til å si ikke under 35 grader, nydelig sol, herlig badetemperatur - og masse god mat og drikke. I slike omgivelser er det flott å tilbringe ferien.
Så får man heller prøve å glemme at ikke alt gikk helt som planlagt, og at enkelte deler av reisefølget fant det nødvendig å ta en pause på sofaen med feber og hoste. Vi tar heller fram de gode minnene - og alle de fine bildene!

I Volans verden er man nok litt over middels glad i mat, og denne reisen ble intet unntak hva gjelder å meske seg i godsaker fra fjern og nær. Vel, når det gjelder karen på bildet til venstre, må det vel innrømmes at det rett og slett sa stopp. Men den mannlige delen av reisefølget slo fast at dette var supergod fisk, og satte til livs hele sin! Mens undertegnede brukte mesteparten av lunsjtiden til å lete etter unnskyldninger for å slippe å spise den...


Det er godt å være borte - men det er jammen godt å ha ferie på i sin fagre residens på Byåsen også! Og blir det for mange regnværsdager framover, får vi ta fram bildene av de flotte solnedgangene, som her - på vei hjem i båt fra bytur i Split!

Nå haster det imidlertid med å sette seg godt inn i ukas begivenheter i Tour de France. Tenk, 8 dager uten televisjon, aviser og radio. Her skal det oppdateres...

Det gode liv

I Volans verden har man i dag virkelig fått smake det gode liv. Etter en noe rufsete start vel og merke. Denne fantastiske dagen startet bokstavelig talt med et brøl, da vaktmesteren fant det helt nødvendig og klippe plen just presis utenfor mitt soveromsvindu. I og for seg ikke så uvanlig kanskje, men da det viste seg at det ikke ble klippet plen noe annet sted denne dagen, unntatt akkurat disse 6 kvadratmeter, må hendelsen sies å være noe merkelig. Jeg tror rett og slett vaktmesteren må ha stor sjalusi mot ferierende beboere. Kanskje noen skulle anbefalt mannen terapi?

Vel, fortsettelsen ble betydelig bedre. Kokkekunnskapene ble satt på prøve da gourmetkokken formelig slo seg løs på kjøkkenet og kreerte en aldeles nydelig hvetestang. Og sammen med norske jordbær og vaniljeis (med vanilje fra Madagaskar, lovet Diplom Is) ble dette en slager for formiddagsbesøket av de som er foreldre til verdens søteste, snilleste og flotteste ... meg.
Verandaen har vært i bruk hele dagen - noe som ser ut til å underholde den merkelige skapningen som er vår nabo.
Viperaen har fått en luftetur i dag også. Minst like morsomt som i går. Dette går veien. Skulle jo nesten hatt den med til Kroatia på ferie? Men nei, atleten får samle krefter og overskudd til hjemkomsten. det blir vel alltids nok mil... Man skal jo ikke overdrive!

Og så var det Edvald igjen da. Super-Edvald! Nok en 3.plass i dag. Den gutten kommer til å gjøre stor karriere på sykkelsetet - og da skal jeg være på plass som heiagjeng!

Gartneren

I Volans verden har det i dag vært skikkelig sommer! Første del av dagen var selvfølgelig satt av til gjennomgående nøye testsykling på ny-sykkelen. Og den fungerte aldeles utmerket!

Litt for utmerket? Flere og flere unnskyldinger for ikke å stille i sykkelritt forsvinner... Hva er det igjen å skylde på nå, mon tro? Må i hvert fall passe på å ikke trene for mye, slik at formen blir god. Det er den eneste unnskyldningen som er igjen - men den er til gjengjeld svært avgjørende, da!

Ettermiddagen har vært viet gartneriske aktiviteter på godset. Når man har enorme hager, er det mye som skal gjøres. Mål på mål med plen skal klippes, blomsterbed skal lukes, kantene skal trimmes. Vel... nå er kanskje godset ikke så stort. Det gikk helt greit å få slitt av plena på 10 x 4 meter (selv om det faktisk er en prestasjon, med en Flymo som kun klipper med en radius på 15 cm!). Og blomsterbedet var det bare å ribbe, for alle blomsterløkene skulle opp for å deles, og så settes ned igjen. Og kantene var det vel egentlig vaktmesteren som tok i morges. Men i Volans verden er man gartner - uavhengig størrelse på godset. Og det er jo som kjent ikke størrelsen som teller...

Til slutt: En stor dag for Edvald Boasson Hagen, som mesterlig syklet inn til 3.plass på dagen etappe i Tour de France. Litt av en debut!

Dobbelt-hurra!

Hurra nr.1: I Volans verden har man i dag gått til innkjøp av en splitter ny Vipera XC5 (for uinvidde er det altså en sykkel)! Og tidspunktet kunne vel ikke passet bedre: Etter å ha slitt seg gjennom 4 mil på gammelsykkelen - med 6 uventede pauser pga av kjedet hoppet av, var det en heller amper syklist som slet seg opp siste motbakke. Viljen til å gå til nyinnkjøp steg for hver en centimeter! Så da man

etter litt testsykling i Levangers gater kunne konstatere at vidunderet var funnet, var det ren og skjær lettelse og glede i leiren! Ja, det ble en god del testsykling, da min medbrakte ekspert og butikkinnehaveren til stadighet skulle ha undertegnede til å sykle nye runder. I ettertid viste det seg altså at disse to smartingene skulle ha med seg innspurten i dagens etappe i Tour de France, og de hadde ikke tid til sykkelkjøperen under en slik innspurt må vite.

Hurra nr.2: Thor Hushovd!

Say no more.

Ingen over, ingen ved siden.

Super-Thor klarte det igjen.

Så får man prøve å komme over det faktum at man var plassert på en sykkel (angivelig til testing) i Levangers gater, mens vår norske helt knuste alle sine konkurrenter og vant sin 8.etappeseier.

Jeg satser på å få med meg den neste av Thors triumfer!

Maroder...

I Volans verden har man på det nåværende tidspunkt ikke funnet noe bedre ord for legemets tilstand enn "maroder". Det hersker noe uenighet om betydningen av dette begrepet, men man kan fort utelukke den ene tolkningen med "= vill og gal". Dagen i dag har slett ikke bydd på verken vilt eller galt. Men derimot frykt i blikket hver gang man har sett en hindring oppstå, så som trapp, motbakke, gåavstand på over 4 meter o.l.
Nok en gang må man vel kapitulere og innse at man i Volans verden har gått på en smell, som det heter. Og bakgrunnen? En vel optimistisk joggetur i skog og mark på søndag - fullstendig blottet for sunn fornuft. For hadde fornuften vært til stede, ville joggingen slett ikke funnet sted. Man ber jo om trøbbel når man legger av gårde - og man ikke er i stand til å huske sist man rørte på legemet på dette viset.
Resultat: Kramper i lår - og konsekvent unnvikende for trapper...

Supersøndag

Alessandro Petacchi fikk æren av å ta første etappeseier i Tour de France - men se hvem som kommer bak! Super-Thor. En flott 3.plass! Dette kan se ut til å bli noen artige tre uker. Og med Edvald på 18.plass, er man i Volans verden særdeles godt fornøyd i dag!

Dagen har ellers gått med til grundige forberedelser av morgendagens strabasiøse aktivitet. Det er med stor uro at man den senere tid har kunne observere at en av residensens motoriserte kjøretøy har begynt å få betydelige rustflekker ved skjermene (og ja, det er atter den franske som begynner å skrante...). Den tekniske kompentanse hva angår automobiler er i Volans verden så og si fraværende, så resultatet er helt åpent. Dagen i dag har gått med til å samle synspunkter fra ymse hold, samtaler med erfarne mekanikere (i hvert fall en...) og grundig studering av rusten. En stund var det nesten så man håpet at rusten ville forsvinne av seg selv, dersom man bare stirret nok på den. Men nei. Ikke en millimeter forsvant.
Så nå skal det skrives handleliste. Og det er ikke umulig at man må ha med fremmedordboken i butikken for å komme hjem med noenlunde rett utstyr. Så mye enklere det hadde vært å bare male over...

Sommer, sjø og landkrabber - og sykkel!

I 40 varmegrader ( i hvert fall opplevde varmegrader - det var jo tross alt 25 utendørs også) på et kailoft, over et utall kasseroller og minst like mange kokker og av og til litt søl, har man i Volans verden i dag vært på båttreff. Det vil si - på Båttreff. For dette er båttreff med stor B. Her kommer både landkrabber og sjøulker, og dagene fordrives med sjølige aktiviteter, samt et heller større inntak av sjømat i alle utgaver. Innimellom bacalao og flatbrød fikk man i dag noe tid til å fundere over begrepet landkrabbe.
Hvem er det egentlig som kommer inn under definisjonen landkrabbe? En ordinær krabbe er et vesen som i hele sin eksistens beveger seg sidelengs. Og landkrabben? Dersom den er i ferd med å bevege seg sidelengs, vil mange straks konkludere med at inntaket av fludium har vært noe overdrevet. Videre har den ordinære krabben to sakseklør og 4 par føtter til gange. Og landkrabben? Vel, det er vel svært få som kan sies å ha flere par føtter? Og skulle man ha en fot for mye, ja da vil man i alle fall pådra seg en hel del oppmerksomhet! Etter en god del fundering over begrepet, har man nå i Volans verden dristet seg til å sette store spørsmålstegn ved krabbesammenligningen....
Ellers har Edvald Boasson Hagen i sin Tour de France-debut kjørt inn til en flotterstoppers 9.plass i dag. Endelig er sirkuset i gang! I Volans verden kan man nå påregne godt over gjennomsnittlig antall tv-timer de neste 20 dagene...

Nydelige København...

I Volans verden smiler man i disse timer fra øre til øre. Og hva annet kan man forlange på en sådan dag? Solen skinner fra skyfri himmel (i Trondheim!), det er ferie - og man har nettopp satt sine noe klossete ben på norsk jord igjen etter noen flotte dager hos broderfolket i sør.

Når legemet kan konsumere et glass hvitvin akkurat når det måtte passe på døgnet, og man kan vandre fra kafe til butikk og fra butikk til kafe... da er livet herlig!

I Volans verden har det allerede meldt seg panikkartede tendenser i form av rykninger, dårlig nattesøvn og sure oppstøt når det gjelder kjoleinnkjøp til alle høstens bryllupsfeiringer. Når da kjolen lå ferdig handlet i sin lekre tøypose fra Staff - da var gleden ikke til å dempe. O store jubelbrus! Nå kan skuldrene senkes, og sommerferien nytes! Hvis man ikke bør begynne å øve på saksofonen da... åh! Frykt og angst!

Hva får man hvis man tar en del chili, litt hvitløk, tomatpure, en hel del vanlig løk, noe olje, poteter og klippfisk (eller saltfisk)? BACALAO! I Volans verden kan man faktisk ikke komme på noe annet som er mer smakfullt og sommeraktig enn det. Det forutsetter selvsagt at den er laget slik som den skal. Og da jeg kjenner et par stykker som virkelig har peiling, så denne helga skal bli fantastisk. Bacalao til frokost, middag og kvelds.

Og skulle det bli behov for lunsj: Bacalao... mmmmm....