"Æ har gidd opp".
"Ka?"
"Æ har gidd opp. Æ solgt skian mine i går, æ. Det bli itj nå meir snø i år, no."
"Snø? Ka mene du?"
Samtalen gjorde et slikt inntrykk, at vel hjemme på kjøkkenbenken kunne man konstatere at handleposen inneholdt både granateple og eple- og kanelyoghurt (!). Noe som vanligvis aldri ville havnet i handlekurven uten et øyeblikk av mental blackout.
Om det var medlidenheten til han som hadde kvittet seg med sine (sikkert kjære) ski, eller han som ikke skjønte hva den andre mente med snø vites ikke, men samtalen hadde tydeligvis satt i gang de små grå.
For deg som ikke helt husker hva dette hvite, kalde og svært omtalte fenomen er (ja, da sikter man ikke til østlendinger akkurat i dette tilfellet, da røyksignaler over fjellet har antydet at der har man god kunnskap om emnet for tiden), så kommer en liten oppdatering her (av og til slår fakta-nerden til, og man må bare lese seg opp på temaet):
"Snø (riksmål også sne; fra norrønt snjór, snær) er nedbør i form av gjennomsiktige krystaller av is som er dannet rundt små partikler i atmosfæren. Når temperaturen er under frysepunktet (og det er ikke HER det har skortet! red.anm) blir regndråper omdannet til snøkrystaller i de høyere luftlagene, og de vil fortsette å være snøkrystaller helt til de kommer til en høyde der temperaturen er over frysepunktet. Delte, smeltede krystaller binder seg sammen til snøflak, som kan bli 7–10 cm i diameter. Snøkrystaller består som regel av sekstaggete stjerner, men i mer polare strøk med lav luftfuktighet opptrer snøkrystaller som isnåler. " (kilde: Det alltid like pålitelige wikipedia)
Visste du forresten at det finnes minst 10 ulike typer snø? Hvorav den med det mest eksotiske navnet er sastrugi ? Dette er benevnelsen på hard snø med furer, som oftest funnet i polare strøk. Nei, det visste du sannsynligvis ikke. Hvordan skulle du vite det? Er du trønder, har du mest sannsynlig ikke sett skikkelig snøfall siden i fjor. Ja, ikke et lite snøfall heller, for den saks skyld.
Kanskje var det derfor mannen i butikken så ut som han hørte om et utenomjordisk fenomen da han hørte sin samtalepartner som hadde konkludert med at nå kommer det ikke mer snø i år? Han husket rett og slett ikke hva det var!
Bare en ting å gjøre når man kommer ut i slike forvirrende tankespinn: Lage liste!
Positivt med å totalt mangle snø:
- Det er magisk å kunne gå tørrskodd i joggesko HELE januar! (nei mor, joggesko er ikke vintersko, og man burde ha vett til å ha på seg varme nok sko i en alder av 37 og 11/12 år, og man kan takke seg selv om man blir forkjølet dersom man ikke har på varme sko. Men det er magisk uansett...!)
- Det er utrolig behagelig å aldri slite med glatte veier og uframkommelig KIA-føre (ofte grunnet piggfrie - gud forby slikt makkverk - dekk)
- Man har alltid et samtaletema klart i møte med ukjente (veldig avslappende for en som har total allergi mot smalltalk)
- Man har fortsatt skismurningen fra fjorårets sesong under skiene
- Man går glipp av fantastiske naturopplevelser med og uten ski i snøen
- Man har ikke like mange gode unnskyldninger for å drikke kakao
- Sjansen for at snøen kommer i mai i stedet er relativt stor, og det er et utroooolig dårlig alternativ (!)
- OL-effekten kommer til å være fraværende (altså SE ski, GÅ på ski etterpå)
Konklusjon: Snøen bør innfinne seg innen kort tid.
Nå har man imidlertid tatt et ørlite blikk på 10-dagersvarselet, og det er ingen som helst tvil. Snøen kommer ikke til å melde sin ankomst i all overskuelig framtid.
Da får det være det samme - det blir kakao likevel! Og joggeskoene kommer til nytte de neste ti dagene også ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar