I dag kunne man overhøre følgende samtale på butikken: "Æ har gidd opp". "Ka?" "Æ har gidd opp. Æ solgt skian mine i går, æ. Det bli itj nå meir snø i år, no." "Snø? Ka mene du?" Samtalen gjorde et slikt inntrykk, at vel hjemme på kjøkkenbenken kunne man konstatere at handleposen inneholdt både granateple og eple- og kanelyoghurt (!). Noe som vanligvis aldri ville havnet i handlekurven uten et øyeblikk av mental blackout. Om det var medlidenheten til han som hadde kvittet seg med sine (sikkert kjære) ski, eller han som ikke skjønte hva den andre mente med snø vites ikke, men samtalen hadde tydeligvis satt i gang de små grå.
For deg som ikke helt husker hva dette hvite, kalde og svært omtalte fenomen er (ja, da sikter man ikke til østlendinger akkurat i dette tilfellet, da røyksignaler over fjellet har antydet at der har man god kunnskap om emnet for tiden), så kommer en liten oppdatering her (av og til slår fakta-nerden til, og man må bare lese seg opp på temaet):
"Snø (riksmål også sne; fra norrøntsnjór, snær) er nedbør i form av gjennomsiktige krystaller av is som er dannet rundt små partikler i atmosfæren. Når temperaturen er under frysepunktet(og det er ikke HER det har skortet! red.anm) blir regndråper
omdannet til snøkrystaller i de høyere luftlagene, og de vil fortsette å
være snøkrystaller helt til de kommer til en høyde der temperaturen er
over frysepunktet. Delte, smeltede krystaller binder seg sammen til
snøflak, som kan bli 7–10 cm i diameter.
Snøkrystaller består som regel av sekstaggete stjerner, men i mer
polare strøk med lav luftfuktighet opptrer snøkrystaller som isnåler. " (kilde: Det alltid like pålitelige wikipedia) Visste du forresten at det finnes minst 10 ulike typer snø? Hvorav den med det mest eksotiske navnet er sastrugi ? Dette er benevnelsen på hard snø med furer, som oftest funnet i polare strøk. Nei, det visste du sannsynligvis ikke. Hvordan skulle du vite det? Er du trønder, har du mest sannsynlig ikke sett skikkelig snøfall siden i fjor. Ja, ikke et lite snøfall heller, for den saks skyld. Kanskje var det derfor mannen i butikken så ut som han hørte om et utenomjordisk fenomen da han hørte sin samtalepartner som hadde konkludert med at nå kommer det ikke mer snø i år? Han husket rett og slett ikke hva det var!
Bare en ting å gjøre når man kommer ut i slike forvirrende tankespinn: Lage liste!
Positivt med å totalt mangle snø:
Det er magisk å kunne gå tørrskodd i joggesko HELE januar! (nei mor, joggesko er ikke vintersko, og man burde ha vett til å ha på seg varme nok sko i en alder av 37 og 11/12 år, og man kan takke seg selv om man blir forkjølet dersom man ikke har på varme sko. Men det er magisk uansett...!)
Det er utrolig behagelig å aldri slite med glatte veier og uframkommelig KIA-føre (ofte grunnet piggfrie - gud forby slikt makkverk - dekk)
Man har alltid et samtaletema klart i møte med ukjente (veldig avslappende for en som har total allergi mot smalltalk)
Negativt med å ikke ha sett et snøfnugg dette året:
Man har fortsatt skismurningen fra fjorårets sesong under skiene
Man går glipp av fantastiske naturopplevelser med og uten ski i snøen
Man har ikke like mange gode unnskyldninger for å drikke kakao
Sjansen for at snøen kommer i mai i stedet er relativt stor, og det er et utroooolig dårlig alternativ (!)
OL-effekten kommer til å være fraværende (altså SE ski, GÅ på ski etterpå)
Ingen tvil: De negative punktene er i flertall. Konklusjon: Snøen bør innfinne seg innen kort tid.
Nå har man imidlertid tatt et ørlite blikk på 10-dagersvarselet, og det er ingen som helst tvil. Snøen kommer ikke til å melde sin ankomst i all overskuelig framtid. Da får det være det samme - det blir kakao likevel! Og joggeskoene kommer til nytte de neste ti dagene også ;)
Ved overgangen til et nytt år, er det bare å formidle sine overdøvende ovasjoner: Happy 2014! Nyttårsforsetter har man sluttet med. Det ender aldri særlig godt uansett. Undertegnede har vel til dags dato aldri klart å gjennomføre et eneste nyttårsforsett av særlig nytte. Trene til Birken? Glem det. Det er som med NSBs motto, "det kommer alltid et virus" (bare så sørgelig at virusene ser ut til å være mer i rute enn enkelte tog). Kanskje starte å spise sunt? Glem det. Den første handlekurven etter nyttårsfeiringen er alltid fylt til randen med frukt og grønnsaker. Men hva hjelper det, når skapet er fullt av rester og gaver fra julens feiringer? Og ærlig talt: Man kaster ikke julegaver! Så da spises de opp da, og der røk det forsettet. Slutte å røyke? Glem det. Da må man jo begynne på først, og det sees på som et relativt dårlig nyttårsforsett, sånn i et langsiktig helseperspektiv. En stund ble det vurdert å ha som forsett for 2014 å ha et system for rengjøring i residensen. Men nei. Glem det. Når man sjelden er på samme plass på samme dag to uker på rad, går systemet i vasken etter en uke uansett. Slutte å lage lister for små og store gjøremål? Glem det. En uke uten lister, og livet ville vært et komplett kaos. Intet mer, intet mindre. Nå kan det jo tenkes at det kunne vært overkommelig å trappe litt ned på denne listeskrivingen. En uke her i høst fikk man faktisk ikke gjort noe som helst, for man var alt for opptatt av å revidere lister man ikke rakk å gå igjennom hver dag. Ikke spesielt tidsbesparende sånn i det lange løp, viste det seg i ettertid... Men nedtrapping? Hvem har ikke prøvd å "trappe ned" på potegullspisingen, f.eks.? Særlig. Det funker i 15 minutter, det. Helt til man ser at skålen ikke er tom.Nei, forsetter får være forsetter for min del, også i 2014. Nyttårsfeiring er ikke helt uten fare for omgivelsene. I god tid før selve aftenen, er representater fra brannvesenet og helsevesen ute i media og advarer mot uvettig oppskyting av fyrverkeri. Brannfare og fare for skader på personer i umiddelbar nærhet av farlighetene. For min del kunne fyrverkeri vært forbudt for privat bruk. Alt det man sparer i utrykning og behandlingsutgifter kunne heller vært brukt på offentlige fyrverkeri rundt omkring i kommunene. Men nå er det vel ikke opp til undertegnede å avgjøre den saken, så da får man vel krype til korset og kjøpe et eksemplar av farligheten neste nyttårsaften også, og så gjemme seg så godt man kan bak et tre, mens andre tar ansvar for oppskytingen (Feigt å overlate oppskytningen til andre, sier du? Ja, helt klart!). Av nylig erfaring, er det noen typer skader etter nyttårsfeiring som media fokuserer svært lite på. Etter å ha vært ute i en kald vinternatt for å se på dette før omtalte fyrverkeriet (ja, så kaldt er kanskje ikke 5 varmegrader, men man kan bli kald hvis man bare er ute lenge nok!), er gode råd dyre når man fryser som om man har bekjempet Grønland på tvers. To dyner hjelper svært lite når kroppen er som en ispinne. En varmeflaske syntes å være en svært god ide. En varm og god ide. Så varmt vann man bare klarte å få til. Og jammen ble det varmt. Lurt å legge varmeflasken litt unna kroppen, kanskje? Man sovnet momentant. Og våknet 1.nyttårsdag med en stor vannblemme og rødt merke på armen som under nattens forløp hadde lagt seg pent inntil varmeflasken. Så herved slår vi et slag for fokuset på den overhengende faren for brannskader etter bruk av varmeflasker etter utendørs nyttårsfeiring! Måtte 2014 bli et fantastisk år for alle. Og måtte alle som har forsetter, klare å gjennomføre minst ett av dem, i hvert fall en gang. Andre satser på et år uten alt for store tabber, forglemmelser, overraskelser og misforståelser. Men skulle de skje, er det slett ikke umulig at du får høre om en og annen av dem ;) Godt nytt år!
