I Meråker kan man gå på turposter. Faktisk 10 stykker. Variert terreng (dog en del som det alltid er i Meråker: Opp. Eller ned.). Mange flotte steder. Variert vær. Mye vær!
Vi har fått testet både regntøy og sko om de er så vanntette som de utgir seg for. Samlet får de nok terningkast 4.
De frem første postene tok vi på en dag. I regn. Mye regn. Faktisk så mye regn at det bare ble gøy.
De fire neste postene tok vi en dag da regntøy og fjellsko var byttet ut med shorts og joggesko. I en temperatur de fleste andre bruker til bading og soling, trasket vi rundt. Molter fant vi også, så jammen ble det syltetøy til frokost dagen etter.
Vi nærmer oss slutten.... nummer 9 er unnagjort!
And finally... nummer 10 ble gått på septembers første dag. Ikke shortsvær, men likevel en superfin tur i sola. Høstens første (men definitivt ikke siste - noen er nok født med lue) tur med lue!
Så har man altså funnet forklaringen. På hvorfor blomster knapt rekker å komme over dørkarmen i residensen, før de begynner å henge med hodet. Fargen går langsomt fra sterke og klare, til difuse og brune. For lite vann? For mye vann? En hver teori testes ut. Det har sågar vært like før munn til munn-metode med potteplanter her i huset, i full panikk foran besøk av plantens giver. For hvem vil vel innrømme at gaven rett og slett ikke hadde sjans til å overleve, i det den entret stuen? Men i dag har man altså funnet en forklaring. Ikke rart plantene har visnet her i gården! Ikke en plante har blitt pratet til i dette huset! http://www.adressa.no/forbruker/hjem/article8200251.ece Man skal altså snakke med blomstene. Hver dag. Som om man ikke er smårar fra før, slår det undertegnede. Men det kan jo ikke skade å prøve. Men hva prater man med en blomst om? Været? Litt urettferdig kanskje, med tanke på at planten aldri mer vil komme ut i frisk luft. Ikke kan vi prate om hva vi gjorde i går, heller? Da vil jo planten tenke: "Og det spør du om, din idiot. Jeg sto jo her. Som i går. Og i forigårs. Og dagen før der." Og da vil nok humøret heller gå ned enn opp på denne planten, og den vil visne enda tidligere enn først fryktet. Man har nå sett seg nødt til å forske litt på emnet, så i morgen skal man oppsøke biblioteket. Det må da finnes en bok om slikt? Inntil videre skal man gi blomsten en øøøørliten skvett vann. Og håpe at den vil strekke seg oppover igjen, og få tilbake farge og livsmot! Og skulle det ikke gå, så fins det da mye annet å ha i vinduet enn blomster.
