Punkt 1: Finn et egnet grillsted. Spade anbefales! Finn igjen bålpanne og grillrist (kan være på avveie etter fjorårets påskeaktiviteter...). Bruk en egnet mengde grillkull (og tennvæske om du er lur, det setter bare en ekstra spiss på pølsene!). Tenn på. Bekledning a la fleece bør frambringe en viss forsiktighet.
Punkt 2: Legg på tilstrekkelig antall pølser. Du klarer alltid flere enn du tror!
Punkt 3: Stek pølsene lenge nok. Det skal være mørk farge og en touch av granbar. Punkt 4: SPIS!
Forbruket av grillpølser mangedobles i disse påskedagene som nå ligger foran oss. 359 dager i året en noen utskjelt matrett, med omtrent totalt fravær av smak. Men vips - i det skjærtorsdagen enses i det fjerne, våkner lysten etter denne svært forutsigbare pølsesorten. Det hamstres grillpølser over en lav sko (lave sko er vel ikke akkurat noe anbefalt bentøy i dyp snø, men det får vi ta for oss i en annen anledning...), kun akkompagnert av en og annen kvikklunsj og flatklemt appelsin. Det stekes og grilles, og kokes og stekes igjen. Med brød og lompe, eller bare på pinne. For de som er litt ekstragavante, slår man kanskje til med ketsjup (ja, noen sverger sågar til sennep), men det er bare hvis man har ledig plass i sekken. For de som av en eller annen grunn ikke har fått utdelt gourmet-kokk-gener, er dette virkelig en takknemmelig høytid. Det skal rimelig mye til for å mislykkes med å lage en svartbrent pølse. Til alle grillpølse-elskere (og de som av uforståelige årsaker sverger til wienerpølser...): GOD PÅSKE!
Et badegulv et hardt. Utrolig hardt. Du har kanskje ikke filosofert videre over saken? Vel, legg deg på gulvet. Og ligg der et halvt døgn. Så møtes vi til erfaringsutveksling. Det vil forundre veldig om vi ikke kommer til enighet. Et badegulv er hardt. Olympiatoppen glimtet med sitt fravær i planleggingen av sist helg, noe som i ettertid har vist seg å få fatale konsekvenser. Hadde de kommet på banen tidligere, ville man kanskje fått noen velmenende råd om oppladning og forberedelser hva turrenn angår. La oss slå det fast med en gang: Forberedelsene var ikke optimale. Men det stoppet slett ikke der. Nei, det var vel egentlig bare den lille detaljen som veltet lasset (eller var det liten tue som velter stort lass? Men hva har en tue med ski å gjøre?). Sånn i ettertid er det ingen tvil om at man har et stort forbedringspotensiale hva å kjenne på dagsformen angår. Ja, man kan faktisk gå så langt som å si at her haster det med et lynkurs i tolking av kroppens signaler. At man følte seg litt uggen på morgenkvisten, utløste ingen alarm. At man var litt slapp før start, sikkert normalt. Det begynte kanskje å ringe en liten bjelle da man ble kvalm etter første drikkestasjon, kun etter to slurker styrkedrikk. For å gjøre en lang historie kort (for dæggern døtte: Den skituren var lang!): Påfølgende natt ble tilbragt på badegulvet. Og når man frivillig velger å ligge på et sådan underlag i timesvis, er det ikke på grunn av ualminnelig beundring for sitt eget bad! Men av hensyn til sarte sjeler, skal man ikke her rippe opp i nattens (og dagen etters) aktiviteter. Det kunne utløse uhensiktsmessige reaksjoner, og man kunne fått flere tilfeller av baderomsbsøk. Når man er godt inne i rekovalensperioden etter slike opprivende opplevelser, gjelder det å få opp humøret så godt man kan. Alle som er syke trenger trøst. Derfor har undertegnede laget en liten liste som kan dempe desperasjonen over å være satt totalt ut av spill: Fordeler ved å være syk:
Man kan ligge på sofaen hele dagen uten å ha dårlig samvittighet (ja, bare man kommer seg opp fra gulvet, altså)
Du slipper å trene (noe som er befriende herlig etter å ha gjennomgått sitt livs verste mareritt hva skirenn angår)
Du kan se på tv hele dagen, og ingen setter spørsmålstegn ved at du "tilfeldigvis" ramler innom den ene dårlige serien etter den andre (ja, ikke at det skjedde, men det kunne jo fort ha skjedd...)
Du kan se ut som et takras og gå i joggebukse hele dagen (eller ligge i joggebukse da, ettersom du mest sannsynlig befinner deg på sofaen)
Da listen over fordeler ved å ikke være syk ble så lang, at man ikke fikk plass i ett enkelt blogginnlegg, valgte man å droppe å ta den med denne gang.
Punktene over kan vel antakelig ikke veie opp for det å være frisk og rask, men de kan i hvert fall gjøre en syk og svak sjel lysere til sinns. Og forskning har vist at en positiv holdning kan føre til at man blir raskere frisk. Og i såfall kan det være at listen faktisk gjør at man er på beina før man vet ordet av det! Ikke verst. På en helt vanlig tirsdag.
Noen ganger bare vet du at ting er i ferd med å møte den absolutte harde veggen. Forvarslene bare står i kø. Det kan begynne i det små. Det er ikke sikkert man tar signalene en gang, helt sånn i starten. Som når man tar med seg på jobb den tomme matboksen fra i går, mens dagens nistemat står fint igjen på kjøkkenbenken og bare venter på å bli spist. Eller som når man retter samme tekstene to ganger (som om ikke rettbunkene er mange og høye nok fra før, liksom) fordi man har glemt hvor man la vurderingene, og overbeviser seg selv om at da er det nok ikke gjort (hvem er det forøvrig som kommer på å legge en haug med vurderingsark på badet? Ja, badet. Og om noen kommer på å legge den der, hvem kommer på å lete der?) Brillene. Praktisk hjelpemiddel. Ja, det fordrer selvsagt at man har en viss kontroll på hvor de befinner seg til en hver tid. Og det er akkurat der undertegnede har et lite snev av forbedringspotensiale. Enkelte i bekjentskapskretsen morer seg til stadighet med å mimre over den gangen brillene på en uforståelig måte (og ja, det er forsatt uforståelig (!), selv om enkelte tror noe annet!) dukket opp i grønnsaksskuffen i kjøleskapet. Det kan man heldigvis fastslå var en engangsforeteelse.Denne uken har de imidlertid vært på tur igjen. Hvor? Godt spørsmål. Mysteriet er fortsatt under konstant etterforskning, og man håper på snarlig løsning... Det er nå 10 dager til påskeferien.Det er fortsatt mye som kan gå på halv tolv (hvorfor tenker man forresten aldri nytt.... hva er galt med halv sju?). Det er bare å håpe at NM-notene ikke havnet på badet sammen med rettebunken, at man ikke stiller i konsertklær under skirennet, at man husker å pakke sykkelsko i bagen og ikke appelsinene som skulle i fruktsalaten OG at brillene dukker opp på ukjent (men logisk) sted. Forøvrig er det viktig med tilstrekkelig trening før store begivenheter. I anledning den forestående påsken, har man nå lagt inn daglige intervalløkter med appelsinspising, ispedd jevnlige langøkter med kvikklunsjinntak. Til uka skal man toppe formen med et par skikkelige drag med pølsesteking - så er formen prikket inn til påska! Inntil den tid er kanskje brilledusør tingen?
