Sony Ericsson truer blodtrykket

4.januar. Man aner fred og ingen fare. Så langt har 2013 vært et år som har gått på skinner. Man har klart å la smågodtskåla stå i fred i ukedagene (selvpålagt nyttårsforsett), ja et par smeller har man kanskje gått på, men stort sett har den stått helt rolig.
Telefonen ser ut til å ha behov for litt påfyll av energi, den blinker høflig for å gi tegn om at eieren bør finne nærmeste tilkoblingsmulighet. Ettersom man skal ut på en lengre reise (til ski-eldoradoet Meråker. Nei vent....ski? Vannski, selvfølgelig!), faller det naturlig å la telefonen lades mens man kjører oppover. Og til ljomende allsang (digger ord som starter med lj! Det er gir liksom litt ur-norsk schwung over det hele), kun avbrutt av 4-5 nøyaktig like nyhetssendinger, blir lille Xperia stadig mer oppegående igjen. 
Etter en nokså aktiv dag på lørdag (først jaktstart, så skiskyting og jammen blir det prøvehopping på slutten av dagen. Ikke rart man blir sliten!), skal undertegnede bare sjekke telefonen før man skal reise til det store utland for å proviantere. What? Xperia vil ha nytt påfyll. Hva er dette? Var de to tekstmeldingene på lørdag formiddag for mye å forlange?
Vel, man antar at det har skjedd noe mystisk med billadningen kvelden i forveien, og Xperia får være hjemme og kose seg med påfyll av energi, men andre traver mellom hektiske butikkhyller for å skaffe livsnødvendige ting som smågodt (det er helg!!) og snus (nei, for all del! Undertegnede har da ikke falt for fristelsen å putte svart gift i munnen enda. Det får andre ta seg av!).
Vel hjemme er Xperia glad og fornøyd, og veldig opplagt. Alt er fryd og gammen, og 2013 er fortsatt ikke å forakte. Selv om den konstante regnskura som har pågått siden torsdag begynner å tære litt på humøret...
Søndag ettermiddag. Legemet skal trimmes (juleribba har satt sine spor), og man legger snuten mot mer urbane strøk (unnskyld til eventuelle meråkerbygg som måtte være uenig i definisjonen av urbane strøk), og vel framme ved Levangers storstue (les: Trønderhallen. Les evt.: Levangers største utgiftspost, enn så lenge, vel og merke...) piper Xperia. Ikke av glede. Men av åndenød. Han må ha energi. IGJEN! 
Så nå er man i ferd med å innta jungelen av mobiltilbud som florerer i disse etterjulstider. Men å handle mobiltelefon er omtrent som å lete  etter den fine steinen du kastet i august, når du tar årets første bad - komplett umulig. 
Du må jo ha smarttelefon! Du må jo ha et godt kamera! Du må jo ha windowstelefon!
Det har ikke manglet på råd siste døgnet. Men det er nok dessverre slik at rådene forvirrer mer enn de oppklarer. 
Så nå er planen å skaffe en telefon. Intet mer, intet mindre. Jeg skal ringe, og folk skal ringe til meg. Jeg skal sende sms, og folk skal kunne sende sms til meg. Og er jeg riktig vågal, ja da skal du få sende en mms til meg også! ;)