mandag 14. januar 2013

Dagens gladnyhet

Mandag.
I utgangspunktet ikke en dag hvor man føler seg mest fresh og tipp topp opplagt. Så heller ikke 14.januar. At halsen kom på å slå seg vrang rett etter man hadde funnet horisontalen sist kveld, hjalp heller ikke på humøret. 
Immunforsvar. Dersom det norske forsvaret fungerer omtrent som undertegnedes immunforsvar, får vi for all del håpe at Norge ikke havner i krig og konflikter. For der er ikke mye forsvar å spore. Da er det bare å legge seg flat og overgi seg umiddelbart!
Vel ute av sengen, så man seg i speilet: 
Wow.
Fresht.
En uovertruffen uke er i emning. Hvor energien vil sprute og tiltakslysten må stogges i fare for overdose av boblende entusiasme og gjennomføringstrang.
Speilbildet levner ingen tvil om at legens anbefalinger om alskens vitaminer, tran og andre herligheter (har til dags dato bare spydd to ganger av tran, så dette går godt. At frokosten til en hver tid smaker tran, er jo slett inget offer i søken etter den optimale helse) har fungert.

Det var derfor en åpenbaring å lese dagens oppslag på Adresseavisas nettavis. Halleluja!
"Trente mindre, ble i bedre form".
Til å ha vært en gjennomført ateist i mange år, har man aldri vært nærmere en religiøs åpenbaring!

Ingen tid å miste. Man kan gå glipp av verdifulle helsegevinster. Derfor går man øyeblikkelig i gang med å trene mindre, og kvelden vil derfor tilbringes i sofaen, med knitring i ovnen, tv-en på og en stor kopp te. Forventningen til morgendagens første speilbilde er enorm. Forhåpentligvis vil man se snarlig effekt, og våkne fresh og sprek til en ny tirsdag!



onsdag 9. januar 2013

En rose for farmor

En rose for farmor
Savn.
9.januar er alltid en litt ettertenksom dag. Tankene vil liksom et annet sted. Denne dagen ville farmor fylt år.
Av og til tar jeg meg selv i å tenke: Hva ville farmor sagt om dette, mon tro? Skulle så gjerne delt små og store opplevelser med henne. Slik som hun delte med meg.

Lyset på bordet i dag brenner for et godt og varmt minne.

mandag 7. januar 2013

Sony Ericsson truer blodtrykket

4.januar. Man aner fred og ingen fare. Så langt har 2013 vært et år som har gått på skinner. Man har klart å la smågodtskåla stå i fred i ukedagene (selvpålagt nyttårsforsett), ja et par smeller har man kanskje gått på, men stort sett har den stått helt rolig.
Telefonen ser ut til å ha behov for litt påfyll av energi, den blinker høflig for å gi tegn om at eieren bør finne nærmeste tilkoblingsmulighet. Ettersom man skal ut på en lengre reise (til ski-eldoradoet Meråker. Nei vent....ski? Vannski, selvfølgelig!), faller det naturlig å la telefonen lades mens man kjører oppover. Og til ljomende allsang (digger ord som starter med lj! Det er gir liksom litt ur-norsk schwung over det hele), kun avbrutt av 4-5 nøyaktig like nyhetssendinger, blir lille Xperia stadig mer oppegående igjen. 
Etter en nokså aktiv dag på lørdag (først jaktstart, så skiskyting og jammen blir det prøvehopping på slutten av dagen. Ikke rart man blir sliten!), skal undertegnede bare sjekke telefonen før man skal reise til det store utland for å proviantere. What? Xperia vil ha nytt påfyll. Hva er dette? Var de to tekstmeldingene på lørdag formiddag for mye å forlange?
Vel, man antar at det har skjedd noe mystisk med billadningen kvelden i forveien, og Xperia får være hjemme og kose seg med påfyll av energi, men andre traver mellom hektiske butikkhyller for å skaffe livsnødvendige ting som smågodt (det er helg!!) og snus (nei, for all del! Undertegnede har da ikke falt for fristelsen å putte svart gift i munnen enda. Det får andre ta seg av!).
Vel hjemme er Xperia glad og fornøyd, og veldig opplagt. Alt er fryd og gammen, og 2013 er fortsatt ikke å forakte. Selv om den konstante regnskura som har pågått siden torsdag begynner å tære litt på humøret...
Søndag ettermiddag. Legemet skal trimmes (juleribba har satt sine spor), og man legger snuten mot mer urbane strøk (unnskyld til eventuelle meråkerbygg som måtte være uenig i definisjonen av urbane strøk), og vel framme ved Levangers storstue (les: Trønderhallen. Les evt.: Levangers største utgiftspost, enn så lenge, vel og merke...) piper Xperia. Ikke av glede. Men av åndenød. Han må ha energi. IGJEN! 
Så nå er man i ferd med å innta jungelen av mobiltilbud som florerer i disse etterjulstider. Men å handle mobiltelefon er omtrent som å lete  etter den fine steinen du kastet i august, når du tar årets første bad - komplett umulig. 
Du jo ha smarttelefon! Du jo ha et godt kamera! Du jo ha windowstelefon!
Det har ikke manglet på råd siste døgnet. Men det er nok dessverre slik at rådene forvirrer mer enn de oppklarer. 
Så nå er planen å skaffe en telefon. Intet mer, intet mindre. Jeg skal ringe, og folk skal ringe til meg. Jeg skal sende sms, og folk skal kunne sende sms til meg. Og er jeg riktig vågal, ja da skal du få sende en mms til meg også! ;)

tirsdag 1. januar 2013

Happy new (shopping-)year

Ti dager med kontinuerlig påfyll av mat og drikke setter sine spor. Det er bare å innse - et og annet nyttårsforsett om litt mindre sjokolade og litt mer trim, er helt på sin plass. For å lade opp til et sådan år (nå vil vel disse forsettene havarere før midten av januar, som de fleste andre forsetter, men det gjelder å ha et positivt fokus!), har man lyttet til erfarne ekstremutøvere (i dette tilfellet Petter Northug) og startet umiddelbart med en av de viktigste ingrediensene om man skal ha en optimal trening, nemlig restitusjonen.
Handelsstanden har nok et lite ønske om at man skal bruke denne kvelden til å legge opp morgendagens løype, hva angår salg av hvitevarer, møbler, klær, sportsutstyr osv. To dagers oppsamling i postkassen indikerte at noe skal skje i morgen tidlig. Den var rett og slett full av store og små tilbud. Og hva har de alle til felles? Joda, "tidenes råeste januarsalg" starter presis kl. 07.00. Og det er her man må stoppe et lite øyeblikk for å lete etter en viss logikk. Hvorfor skal man på død og liv starte shoppingen klokka sju om morgenen på årets første hverdag, når butikkene aldri har åpent på et sådan tidspunkt resten av året? Har handelsnæringen et håp om at man stinn av ribbe og kalkun, skal sjangle rundt i ørska fordi man er oppe tre timer tidligere enn man har vært på over en uke, ute av stand til å vurdere om tilbudene egentlig er så fantastiske og råe som kjedene skal ha det til?
Undertegnede lar seg imidlertid ikke lure. Her skal ikke ofres et minutt på shopping klokka sju om morgenen. Misforstå rett. Det er både økonomisk og direkte fornuftig å handle på salg. Det er konseptet med å lure kundene ut i shoppingkamp og endeløse køer man ikke vil være en del av. Dessuten - å gjøre noe som helst annet enn å prøve å våkne 2.januar før første kaffekopp på jobb klokka åtte, er helt utopi å tro at man skal få til. 

 USA er i ferd med å gå konkurs. Den er riktignok midlertidig utsatt, men for hvor lenge? Europa er inne i en dyp økonomisk krise. Det er kontinuerlige opptøyer mange steder i nordafrika fremdeles. Det varsles stadig mer ekstremvær over det amerikanske kontinent, noe som hver krever både menneskeliv og enorme materielle skader. Mange rundt omkring sliter mye og lenge med alvorlig sykdom. Og så videre, og så videre...
Og her sitter vi - på verdens heldigste sted. Måtte 2013 bli et godt år for oss alle. Så kan vi heller kjenne litt på at vi er ganske så priviligerte som har havnet akkurat her - istedet for å stresse til el-kjøp i morgen kl. 07.00!

                                                                  GODT NYTT ÅR!