72 elever. I valgfag. Hvor mye uflaks er det mulig å ha? Hvem skulle tro at 72 av 75 ville velge akkurat mitt valgfag? Kunne de ikke valgt noe annet? Hva er galt med å teknologi? Eller forskning? Og hva har ungdommen tenkt å gjøre med at stadig flere av deres samaldringer blir stadig tyngre og sitter stadig mer i ro? Er det ingen som tar samfunnsansvar lenger?
Gruppedelingstallet er ganske beleielig fjernet. Det eksisterer ikke lenger noe tak for hvor store grupper det kan være i skolen. Så lenge det er pedagogisk forsvarlig heter det nå. Forsvarlig? Dette prosjektet virker å være like forsvarlig som å sette en fireåring midt i Prinsenkrysset som trafikkdirigent, bare for å spare strøm i trafikklysene.
Så skal de følges opp. Mon tro om man skal gå for trekning eller terningkast når karakterene skal settes? Jeg holder en knapp på trekning. Terning virker så... tilfeldig liksom. Nei, det får bli trekning. Med lapper i konvolutt. Litt verdighet må man jo tross alt ha i en sådan stund.
Det blir nok en smule trangt på klasserommet. Men heldigvis har man fått tildelt to klasserom. Så får man løpe imellom. Heldigvis viser samkommunen seg fra sin beste side, og sponser velvillig et par Asics joggesko til formålet. Nei, ingen skal si at man ikke blir backet opp på alle mulige måter. Dessverre kom skoene i gult. Og undertegnede som aldri har kledd gult. Det bli liksom helt feil til en drivhvit fiskepuddingkropp (etter tidenes dårligste sommer, "evver"!) ispedd en god slump fregner. Hvit, gult og brune prikker.... Hadde man vært en ost, hadde man antakelig blitt kastet på grunn av mistanke om mugg. Nei, hadde skoene enda vært grønne. Eller blå. Da hadde de i det minste stått til de glippende øynene (trøttheten kommer fort når man skal lage individuelle oppfølgingsplaner til 72 elever! For det er det jo krav om i valgfag, må vite).
Drivende svett setter man seg halvt opp i senga, kaster et fortvilet blikk på vekkerklokka for å finne ut hvor mye man egentlig har forsovet seg. Men... phu. Kvart på sju. Akkurat i tide.Så sliter man en utslitt kropp ut av senga og ser seg forvirret i speilet. På høy tide med skolestart. Å være drømmende inspektør er ingen spøk.
Høsten er et faktum. Skolestarten like så. Takk og lov.
Og etter snart en uke i ny jobb kan man konstatere: Dette lover godt!
Og for ordens skyld: Undertegnede har aldri satt en karakter på grunnlag av verken trekning eller terning. Selv om fristelsen har vært der ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar