I skrivende øyeblikk er det like før. Nedtellingen er godt i gang. Det telles ikke uker lenger. Ei heller dager. Det telles timer.
Etter en litt i overkant vanlig slitsom innspurt, kan man i morgen heise flagget og sprette champagnen - det er ferie!
Det så mørkt ut en stund... Herr Scenic brygget på en gryende forkjølelse i frontpartiet, det var ikke måte på lyder og ulyder. I ren sympati gikk undertegnedes legeme inn i en sympatistreik med Herr Scenic, noe som resulterte i total kollaps både i garasje og hus. Men du verden. Begge ser ut til å komme fra det uten større regninger eller varige mén. Ja, nå fikk Herr Scenic et aldri så lite tilbakefall da han så undertegnede ta med seg Vipera over Tomtvatnet på en helt vanlig lørdag, men det gikk heldigvis fort over igjen.
Hva oppladning til sykkelritt angår, har man nå funnet den perfekte oppskrift. Den går ganske enkelt ut på å gjøre ingenting. Og da mener man ingenting. Ikke trille en meter. Det ville vært en underdrivelse å påstå at hvilepulsen var normal lørdag morgen. Nærmere to uker på sofaen virket plutselig som en svært dårlig ide som oppladning til dagens strabasiøse ferd. På ansikstuttrykkene til tilfeldige forbipasserende som oppdaget undertegnede i sykkelklær og hjelm, var det også tydelig å spore en viss skepsis. Men fiffig nok, kroppen den hadde bestemt seg for å virke akkurat denne dagen. Nå skal det nevnes at undertegnede mangler et gen eller to, f.eks. de som handler om å kunne ta seg helt ut. Til det er man alt for bedagelig anlagt. Man kan jo risikere å bli utslitt må vite, og det frister lite! Akkurat det kom vel kanskje godt med på en sådan dag, noe annet ville kanskje ført til nye to uker på sofaen... Men noen sjanser må man jo ta her i livet.
Konseptet skal finpusses noe inn mot neste utfordring. Det tenkes at man fortsetter antall hviledager i forkant, men legger inn noen høydeopphold med spesielt fokus på hvitvinsdrikking, bacalaospising, soling og krimlesing. Tenker utfoldelsen i de Trylske alper (heter ikke fjellene i Trysil det da?) skal gå som en lek etter en slik oppladning!
Herved erklærer man ferien for velkommen. I morgen erklæres den for åpnet. Og jammen... det ble sommerferie i år også!
Tror jammen slike anledninger fortjener en liten førpremiere - på tide å legge hvitvinen i kjøleskapet og ta fram den røde løperen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar